I 1951 var sentrum av Rotterdam en karrig og karrig affære. Seks år etter frigjøringen er såret fra bombingen langt fra leget. Ruth Buskop-Hjelnis fra Norsk Forbund i Rotterdam tar initiativ til å ta med et juletre fra Norge.
Oslo kommune donerer treet, som kommer fra skogene nord for den norske hovedstaden. Kolossen, femten meter høy og mer enn to tonn, ankommer med båt til IJsselhaven 17. desember 1951 og blir ført til Coolsingel med en trailer. Det kommunale energiselskapet (GEB) stiller med 600 hvite lys og 1200 meter bånd brukes til dekorasjon.
Overraskelse og forundring
Rotterdam ligger foran det første norske treet. Den 19. desember 1951 klokken 7.30 om ettermiddagen er tiden inne: lysene slås på for første gang, treet blir offisielt overlevert til Rotterdams borgermester, Oud. Het Vrije Volk skriver om den natten: «En murring av overraskelse og forundring gikk gjennom de tusener som hadde forlatt sin varme stue for den kalde Coolsingel.»
Coolsingelen stenges og trikkene må ta en omvei. Det er sang og dans i høytidsstunden og det blir fort klart at Oslo ikke ønsker å stoppe i dette øyeblikk. Det norske juletreet på Coolsingel er i ferd med å bli en tradisjon. Hvert år donerer søsterbyen Oslo en én meter høy gran til Rotterdam. Dette treet blir vanligvis overlevert av Oslos ordfører, som kommer til Rotterdam spesielt for dette formålet.
Flere Rotterdam-ordførere og rådmenn har personlig valgt ut eller felt treet i skogene rundt Oslo. I 2000 reiste Ivo Opstelten til Norge sammen med sin kone. Det året vil det være femtiende gang Rotterdam mottar et juletre fra Oslo. Opstelten velger ut treet, kona og ordføreren i Oslo hjelper til med å hogge det. På grunn av denne femtiende gangen kommer den norske prinsessen Märtha Louise til Rotterdam for offisielt å levere treet.
Nåværende ordfører Aboutaleb har også brettet opp ermene i de norske skogene. Han er med på å felle treet for Rotterdam i 2011.
I 2013 dro daværende rådmann Hugo de Jonge til Norge for å se juletreet i Rotterdam sammen med Oslos ordfører.
I årevis har det hvert år kommet en norsk gran til Coolsingel. Det går ikke alltid. Alle blir overrasket når skipet når IJsselhaven i 1953, men treet er ikke om bord. En sjømannsstreik i Norge er årsaken. Treet må fraktes gjennom Sverige og kommer etter hvert i tide.
Sil i biter
Ting gikk galt i 1956. «Den ti meter lange kalesjen begynte plutselig å vippe. Og før noen rakk å reagere, la grenene seg ned i flisene», skriver Het Vrije Volk 19. desember 1956. Oslos ordfører er allerede i Rotterdam for å levere treet til borgermester Van Walsum i Rotterdam.
«Men folk i Rotterdam mister motet så fort», fortsetter avisreportasjen. Bjelker og lameller brukes til å støtte opp det norske juletreet. Den tradisjonelle overføringen kan også fortsette i 1956! Tidlig på 1960-tallet kunne ikke gran ved flere anledninger plasseres på sin faste plass på rådhuset på grunn av byggingen av T-banen. I de årene vil juletreet bli plassert på Stadhuisplein.
Tradisjonen ble født for 70 år siden. Nå har det gått mot slutten. I april 2014 ga ordføreren i Oslo beskjed til ordfører Aboutaleb om at det ikke vil bli donert flere juletrær det året. Ifølge nordmennene er det for dyrt, for tungvint og oppfyller ikke lenger skiftende miljøkrav. Å frakte treet fra Norge til Rotterdam ville koste rundt 7000 euro.
Frem til 2013 vil Oslo ikke bare donere et juletre til Rotterdam, men også til London og Reykjavik. Den islandske hovedstaden blir også fortalt at tradisjonen nærmer seg slutten. Treet for London blir fortsatt sendt.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»