Home » etter hvalrossen Freya kunne også isbjørnen Frost bli dømt til døden

etter hvalrossen Freya kunne også isbjørnen Frost bli dømt til døden

by Liv Ullmann
Frost bjørnen (Isbjorn N23992) og to av ungene hennes, i 2013. Asgeir Helgestad

Halvannen måned etter avlivingen av sjøpattedyret som forstyrret Oslo havn, rører det seg for tiden en lignende debatt om en isbjørnhunn på Svalbardskjærgården.

Hans virkelige navn? Isbjørn N23992: en 17 år gammel isbjørnhunn fra den fjellrike Svalbard-skjærgården, et norsk territorium som ligger mellom Grønland og King George Island, midt i Polhavet. I september i fjor plyndret dyret med kallenavnet Frost og ungene hennes feriehytter igjen i denne regionen, svært besøkt av polarturisme. Hvorfor ? Sannsynligvis for å lete etter mat der.

På nettsidene til Svalbardposten, som omtaler saken, følger bilder av interiøret i de ødelagte bygningene det av en isbjørn som står mot en hyttedør. Stilt overfor mangfoldet av disse hendelsene, og med ankomsten av polarnatten som kaster øygruppen i mørke i flere uker, mener en lokal folkevalgt at det kan være å foretrekke å ofre Frost for å unngå en tragedie, spesielt med barna som går til skolen. Selv om Frost til i dag aldri har skadet noen.

Svalbardpressen melder om saken på sine nettsider. Skjermbilde av Svalbardposten

Økt konflikt mellom mennesker og dyreliv

Svalbard er ikke et enkelttilfelle. Over hele planeten har konflikter mellom mennesker og dyreliv eskalert dramatisk i flere år. I de fleste tilfeller er det tap av naturlige habitater og reduksjon av buffersoner som genererer denne typen ødeleggende kollisjon for både dyr og homo sapiens. På Svalbard derimot, hvor det bare bor 2700 mennesker med rundt 300 isbjørner på et enormt område på 61 000 kvadratkilometer, burde ikke problemet oppstå. Men global oppvarming, som eroderer havis, har redusert deres naturlige jaktterreng. I tillegg kommer økningen i antall turister. Dette har hatt en pervers effekt på oppførselen deres: pattedyrene er vant til menneskers tilstedeværelse, og har blitt mer fryktløse og forbinder telt og hytter med nærvær av mat.

Den drastiske nedgangen i havisoverflaten har katastrofale konsekvenser for isbjørn og presser dem nærmere bebodde områder. Mario Hoppmann / stock.adobe.com

Frost ble oppdaget av forskere i 2009 i en alder av fire, og har blitt sporet av en GPS-halsbånd siden 2017. Enheten sender geolokaliseringen hennes en gang om dagen til forskere ved Norsk Polarinstitutt. Kommer dyret inn i en radius på mindre enn 25 kilometer rundt Longyearbyen, hovedstaden på Svalbardskjærgården, sendes signalet en gang hver fjerde time – frekvensen på sendingen kan økes, men på bekostning av batteriet. Det er også takket være halsbåndene deres (forskere installerer ca. 70 hvert år) at Norsk Polarinstitutt er i stand til å studere utviklingen av isbjørnens atferd, spesielt i møte med krympende havis. Et isflak som ifølge NASA-satellittstudier mister omtrent 13 % av overflaten hvert tiår.

En fransk turist ble skadet i sommer

Hvis Frost aldri har skadet noen, har ikke valpene hennes heller. I august i fjor ble en fransk turist skadet i armen av en av dem. Livet til offeret, som var på fottur sammen med 25 andre mennesker, var ikke i fare, men myndighetene avsluttet valpen, såret av rifleskudd. I august 2020 mistet en 38 år gammel nederlender livet i en lignende ulykke på en campingplass ved Longyearbyen. I kjølvannet av disse hendelsene har skadene forårsaket av Frost og barna hennes på ulike hytter ført til at enkelte innbyggere i hovedstaden krever at tiltak blir iverksatt. En av dem er slakting av dyret.

Men i Norge er loven veldig stram når det gjelder å anvende denne løsningen. Et dyr kan ofres «når det anses nødvendig for å unngå fare for en persons liv eller helse, eller for å unngå betydelig materiell skade», klargjør Svalbardmiljøloven i sin artikkel 33. I saken om Freya, hvalrossen som gikk om bord i skip i Oslo havn, ble beslutningen om å felle dyret tatt av Fiskeridirektoratet etter å ha konsultert ulike vitenskapelige myndigheter de hadde frarådet en ikke-dødelig tilnærming.

Det blir ofte tatt for gitt av allmennheten at bedøving og omplassering av dyr ikke er lett, noe den mislykkede redningen av den strandede hvithvalen i Seinen viste i fjor sommer. I 2020, på Svalbard, ble en to år gammel unge sett mindre enn tre mil fra Longyearbyen. Lokale myndigheter hadde tatt av et helikopter for å forfølge ham, immobilisert ham med en beroligende pil for å frakte ham nordøst i skjærgården. En operasjon overvåket av forskere fra Norsk Polarinstitutt som resulterte i at dyret døde, forårsaket av hjertesvikt relatert til stress og anestesi.

Svalbard er ikke Oslo eller Paris. Du må venne deg til å leve med ørkenens fare.

Asgeir Helgestad, regissør for en dokumentar om Frostbjørn

Ved begynnelsen av polarvinteren er skjebnen til Isbjørn N23992 ennå ikke beseglet. Og han som han skylder kallenavnet «Frost», regissøren og fotografen Asgeir Helgestad, for å håpe at han ikke lider samme skjebne som hvalrossen Freya. «Når du bor på Svalbard, må du venne deg til å leve med ørkenens fare» forklare til Figaro den som fulgte bjørnen og ungene hennes i fem år for dokumentaren hans «On the ice, a queen without a kingdom», sendt på France 3. «Du må forstå at Svalbard ikke er Oslo eller Paris. Vi er 7,5 milliarder mennesker på planeten, må vi virkelig ta kontroll over hver kvadratmeter for å gjøre den trygg? »

For regissøren ville det være en dyp urettferdighet å drepe Frost. «Han er en av de mest kjente isbjørnene på planeten! Den har dukket opp i andre dokumentarer, på Netflix eller på BBC… Den har bidratt enormt til å øke bevisstheten om oppvarmingen av Arktis, som er den regionen på kloden som opplever de raskeste temperaturøkningene. » Hvis loven er på deres side foreløpig, gjenstår det å se hvordan den norske regjeringen vil velge å opptre i saken om Isbjørn N23992.

SE OGSÅ – Norge: Hvalrossen Freya, Oslofjordens stjerne, ble slaktet

You may also like