OSLO: Etter urovekkende droneobservasjoner og den påståtte «sabotasjen» av Nord Stream-rørledningene, skjerper Norge, nå Europas største gassleverandør, sikkerheten rundt sine olje- og gassanlegg som et potensielt sårbart mål.
Så spektakulære som de er, har gasslekkasjene, forut for eksplosjoner, i Nord Streams 1 og 2 som forbinder Tyskland og Russland under Østersjøen ingen innvirkning på forsyningen til Europa: de to gassrørledningene var ikke i drift på grunn av krigen i Ukraina.
En slik sabotasje av norske anlegg, veien som i stor grad foretrekkes av europeiske ledere, ville imidlertid ha katastrofale konsekvenser for kontinentet, som allerede sliter med å dekke energibehovet når vinteren nærmer seg.
Som en konsekvens av Moskvas reduksjon av gassforsyningen som gjengjeldelse for europeiske sanksjoner etter den russiske offensiven i Ukraina, har Norge blitt Europas viktigste gassleverandør, som landet er knyttet til med et omfattende nettverk av gassrørledninger.
Det skandinaviske landet produserer for tiden med full kapasitet: ifølge offisielle prognoser kan gasseksporten nå et rekordnivå på 122 milliarder m3 i år.
Sammenlignet med rundt 150 milliarder m3 gass i året leverte av Russland til EU før krigen.
Overfor disse betydelige utfordringene annonserte norsk politi onsdag utvidelse og styrking av sikkerhetstiltak som allerede er på plass i oljesektoren for å redusere sårbarheten.
– Situasjonen er tatt svært alvorlig og ulike tiltak er allerede satt i verk for å sikre best mulig sikkerhet, sa politibetjent Tone Vangen uten å utdype det av hensyn til taushetsplikten.
Dagen før hadde olje- og energiminister Terje Aasland kommet med en kunngjøring om samme effekt, med henvisning til «rapporter om økt droneaktivitet» nær oljerigger.
Equinor, den nasjonale energigiganten, har rapportert flyvninger med «uidentifiserte droner i nærheten av visse anlegg», et fenomen som ikke hadde blitt observert før da.
– Vi tar dette svært alvorlig og melder det til politiet, sa en talsmann for gruppen, Eskil Eriksen, og nekter å gi detaljer.
Gassrørledninger, svakt ledd
I samsvar med myndighetene sier landets oljeselskaper at de har økt overvåkingen rundt sine plattformer, baser og anlegg til sjøs og på land.
Gassrørledninger strekker seg tusenvis av kilometer, noen ganger på store dyp, og er det svakeste leddet i Europas vitale energiforsyningskjede.
– De er sårbare, de er åpne for all vind, sa Tor Ivar Strømmen, forsker ved Sjøkrigsskolen, som ønsker en rekke tiltak som spenner fra en inspeksjon av rørene for å sikre at det ikke er eksplosiver der. plassert under det våkne øyet av maritim navigasjon i disse farvannene.
Statsminister Jonas Gahr Støre sa til nyhetsbyrået NTB onsdag at «det ikke var noen konkret trussel mot Norge».
Men professor og direktør ved Norsk institutt for forsvarsstudier, Sven Holtsmark, vurderer det på sin side som «sannsynlig» at Moskva, ofte anklaget for bruk av energivåpen, forsøker å sabotere norsk infrastruktur.
«Før ville ideen om at Russland skulle angripe norske anlegg virket helt absurd, men vi har ikke lenger råd til å utelukke denne muligheten» for å undergrave støtten som europeerne gir til Ukraina, sa han.
«(Russlandspresidenten) Vladimir Putins verktøykasse er tom og krigen i Ukraina ser ikke ut til å stoppe med det første: For meg er det derfor logisk at Putin bestemmer seg for å sabotere de norske anleggene, spesielt siden det ville være vanskelig å bevise at det er Russland som står bak dette, sa eksperten.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»