Home » Etter olje ønsker den norske regjeringen å utnytte mineralrikdommen på havbunnen

Etter olje ønsker den norske regjeringen å utnytte mineralrikdommen på havbunnen

by Roald Amundsen

Et kontroversielt standpunkt, mens utvinning av metaller fra havbunnen i internasjonalt farvann diskuteres fra 10. til 28. juli i International Seabed Authority, hvor miljøorganisasjoner og enkelte regjeringer driver kampanje for å trykke på bremsepedalen, ved å stemme for et moratorium.

Kobber, sink, mangan og sjeldne metaller i overflod

«Vi mener ressursene på kontinentalsokkelen er betydelige.«Kjersti Dahle, direktør for teknologi og sameksistens i Oljedirektoratet, forklarer til L’Usine Nouvelle. Denne statlige etaten har vært interessert i problemstillingen i flere år og publiserte i januar det første globale anslaget over tilgjengelige mengde metaller, de fleste av tiden på mer enn 3000 meters dyp.»Vi har ikke sett noen knuter som selskaper leter etter andre steder i verden. Men vi har hydrotermiske sulfider og manganskorper.», forklarer Kjersti Dahle.

Den første typen avsetninger, som er et resultat av vulkanske reaksjoner hvis produkter slipper ut fra jordskorpen under havet, har form av enorme metallskorsteiner. De inneholder betydelige mengder kobber og sink, samt kobolt, sølv og gull, anslår Oljedirektoratet. Totalt ville 38 millioner tonn kobber og 45 millioner tonn sink i «høye» kvaliteter være tilgjengelig, presiserer Kjersti Dahle. Noe som ikke nødvendigvis betyr at utnyttelse vil være økonomisk lønnsomt, gitt tilgangsproblemer. Eramet, som en gang målrettet mot lignende forekomster i Polynesia, ga opp.

Manganskorpene danner et slags undervannsfjell dekket av forskjellige sjeldne og edle metaller. En enkelt undervannsforekomst i Grønlandshavet kan inneholde rundt 7 millioner tonn mangan, men også flere hundre tonn titan, magnesium og kobolt, og betydelige mengder sjeldne metaller som vanadium, niob, wolfram, yttrium, cerium, gadolinium, neodym. , praseodym eller dysprosium. Elementer som er en del av et sett av banebrytende teknologier som de tre siste, sjeldne jordarter som fortsatt er nesten essensielle i dag for å produsere permanente magneter, det vil si elektriske motorer eller marine vindturbiner.

Å bli en pioner innen «bærekraftig» utvinning av metaller fra havbunnen

For øyeblikket har ingen selskaper vist en bærekraftig eller til og med lønnsom metode for å utnytte denne typen forekomster. «Norge har en svært kompetent teknologisektor, som er basert på oljeindustri og offshoreaktivitet.spesifiserer Kjersti Dahle. Mange bedrifter ser på dette som en interessant utvikling av deres teknologier.Men små roboter som er i stand til å kutte og sette sammen metaller gjennom fleksible rør, slik norske startups som Loke Marine, Adepht Minerals eller RenOcean ser for seg, er ikke klare ennå.

På papiret, dersom Stortinget validerer Regjeringens forslag, kan selskaper søke om tillatelser fra andre halvdel av 2024, enten for ren leting eller med utsikter til utnyttelse. Men i alle fall, «Det vil ta flere år med leting, å definere en plan og utvikle de nødvendige teknologiene.”, før enhver industriell aktivitet, understreker Kjersti Dahle. Innenfor den identifiserte gigantiske operasjonssonen, som dekker 281 000 kvadratkilometer fra Norskehavet til øya Svalbard på ishavssiden, bør tillatelsessøknader kun gjelde små områder.

Likevel er kunngjøringen av ny industriplan i et hittil bevart naturrom kontroversiell. «Målet er å la private selskaper fortsette å kartlegge området og samle inn miljødata om havbunnsmetaller. Før ethvert kommersiell utvinning vil det kreves nøyaktige konsekvensanalyser som vi kan definere forventningene våre for å sikre at operasjonen utføres bærekraftig.», argumenterer Kjersti Dahle.

En tale som Deep Ocean Conservation Coalition er imot, som samler en rekke foreninger som er motstandere av undervannsgruvedrift, inkludert Greenpeace og WWF. For sistnevnte er metaller fra havbunnen ikke nødvendige for den grønne overgangen. Fremfor alt».Den norske statsministerens påstand om at dyphavsgruvedrift kunne utføres uten å skade det biologiske mangfoldet er feil og setter primitive økosystemer i fare.», minnes Louisa Casson, ansvarlig for saken i Greenpeace. Bekymringer som bør komme til uttrykk i AIFM, men også i Stortinget.

You may also like