Sentralbanker som fører tilsyn med syv av de 10 mest omsatte valutaene, foretok renteøkninger på 350 basispunkter mellom dem forrige måned, nesten halvparten av de totalt 775 basispunktene administrert av gruppens myndigheter siden begynnelsen av året.
Mens den amerikanske sentralbanken hevet renten med 75 basispunkter til et område på 1,5 % til 1,75 %, den største enkeltøkningen siden 1994, overrasket Sveits markedene med en økning på 50 basispunkter på lånekostnadene, i likhet med tiltakene som er tatt av Australia, Sverige og Norge. og Canada.
Disse landene ligger fortsatt langt bak sentralbankene i fremvoksende markeder, som stort sett startet renteøkningssykluser i fjor. Men de handler raskt.
Tilbake i juli hevet Reserve Bank of Australia rentene med 50 basispunkter. Den 21. juli vil Den europeiske sentralbanken foreta sin første renteheving siden 2011, og Fed forventes å foreta en ny renteheving på 75 basispunkter på møtet 26.-27. juli.
«Fed ser ut til å være på autopilot for å komme til 3,5% og ECB er også på autopilot for å ta positive rater,» sa Alex Brazier, visedirektør for BlackRock Investment Institute.
Men amerikanske renter på 3,5 % «vil ha effekten av å bremse økonomien alvorlig, så da må den endre kurs,» la Brazier til.
RAMME:
de
Å kvadrere sirkelen mellom å unngå en hard vekstlanding og å kontrollere inflasjonen – for tiden tosifret i mange land – er vanskeligere for utviklingsland.
Fremvoksende økonomier var for det meste raske til å bekjempe inflasjonen, og økte rentene lenge før deres utviklede motparter begynte å gjøre det.
Mange fortsetter å øke lånekostnadene, men situasjonen byr på risiko. Med inflasjonen som faller under den forventede toppen i årets første seks måneder, kan «pristretthet» sette inn, advarte Luis Oganes, leder for global makroforskning ved JPMorgan.
«Disse sentralbankene vil bli stilt overfor spørsmålet om hva som er minimumet de kan heve i andre halvdel av året for å forankre inflasjonsforventningene uten å presse økonomiene deres inn i resesjon,» sa Oganes.
RAMME: 
I mai, da det ble klart at konflikten mellom Russland og Ukraina, og de resulterende inflasjonssjokkene, ville vare lenger enn forventet, hevet 12 sentralbanker i en gruppe på 18 store utviklingsøkonomier renten. Åtte til fulgte i juni.
Totalt har sentralbanker i fremvoksende markeder hevet renten med 4 415 bps siden starten av året, opp fra 2 745 bps for hele 2021, ifølge beregninger.
«Ironisk nok, selv om fremvoksende markeder strammet seg mye tidligere og sterkere, kan det hende at inflasjonen ikke faller like raskt som i utviklede markeder hvis matvareinflasjonen fortsetter å stige,» sa Manik Narain, direktør for markedsstrategi, som kommer fra UBS.
«Sånn sett er den største avveiningen mellom vekst og inflasjon sannsynligvis i fremvoksende markeder, ikke i USA.»
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»