Fredag ila Brussel en bot på 376 millioner euro til den amerikanske elektroniske brikkeprodusenten Intel for misbruk av en dominerende stilling, et redusert beløp sammenlignet med det opprinnelige beløpet som ble avvist i januar 2022 av europeisk rettsvesen.
Den første boten på 1,06 milliarder euro, et rekordbeløp på den tiden, ble kunngjort 13. mai 2009.
Mikroprosessorprodusenten ble anklaget for å ha misbrukt sin dominerende posisjon mellom 2002 og 2007, ved å implementere en strategi med sikte på å ekskludere sin eneste seriøse konkurrent, AMD, fra markedet.
«Intel a payé ses clients pour qu’ils limitent, retardent ou annulent la vente de produits contenant des puces informatiques de son principal rival», erklærte salget av Europakommissær Didier Reynders, siktet for samstemmigheten etter løslatelsen av Margrethe Vestager i månedens debut.
«Vår avgjørelse viser kommisjonens forpliktelse til å sikre at svært alvorlige brudd på antitrustregler ikke forblir ustraffet,» la han til, sitert i en pressemelding.
Intel har på sin side indikert at de vurderer denne avgjørelsen. «Selv om vi er skuffet over en bot på dette beløpet, fortsetter vi å fokusere på våre fremtidige investeringer i EU og samarbeider med kommisjonen for å bidra til å fremme den europeiske halvlederindustrien,» sa l’business.
Praksisen som ble brukt av den kaliforniske gruppen, som på tidspunktet for hendelsene hadde minst 70 % av markedsandelen til visse prosessorer i EU, besto særlig i å gi rabatter til datamaskinprodusenter slik at de kunne kjøpe alene med ham nesten alle sjetongene hans.
– Tretten år med prosess –
EU-domstolen, med base i Luxembourg, forklarte i januar 2022 at den «delvis» annullerte avgjørelsen til Kommisjonen, konkurransens vokter i EU.
Selv om visse ulovlige fremgangsmåter var blitt anerkjent, hadde ikke Brussel demonstrert evnen til de omstridte rabattene til å eliminere konkurransen.
Retten vurderte seg ikke «i en posisjon til å bestemme størrelsen på boten som utelukkende var knyttet til» de bekreftede overgrepene, og besluttet å annullere den «i sin helhet.»
Kommisjonen var imidlertid i stand til å beregne bøtebeløpet på nytt etter denne avgjørelsen, som kom etter nesten tretten år med rettslige prosesser og tjue år etter hendelsene.
Det langsomme tempoet i etterforskningen og rettssaker for domstolene i Brussel er en hodepine for EU.
I de raskt utviklende nye teknologimarkedene gjør denne tregheten den europeiske lederens bøter ineffektive når det gjelder å løse konkurranseproblemer, med de inkriminerte selskapene som kan etablere kvasi-monopoler før de får den minste sanksjon.
Denne bevisstheten presset Brussel til å implementere en ny forskrift, DMA (“digital markets law”) for å tilpasse de digitale gigantene.
Fem amerikanske giganter – Alphabet, Amazon, Apple, Meta og Microsoft – samt kinesiske ByteDance, eier av TikTok, vil fra 6. mars være underlagt en tvangstrøye av forpliktelser og forbud som de må respektere, under bøter. nå 20 %. av sin samlede omsetning ved gjentakelse.
Den nye boten på 376 millioner euro som berører Intel er den åttende, i rekkefølge etter viktighet, som ble pålagt et selskap av Brussel for konkurransebegrensende praksis (bortsett fra kartellsaker).
Den største boten, på 4,34 milliarder euro, ble ilagt Google i 2018 for å prøve å pålegge nettbrett- og smarttelefonprodusenter sine egne applikasjoner ved å utnytte den dominerende posisjonen til Android-operativsystemet.
Google ble bøtelagt til sammen mer enn 8 milliarder euro mellom 2017 og 2019, men disse sanksjonene fortsetter å være gjenstand for rettslige prosedyrer etter anke til EU-rett.
hoop/jca/LyS
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»