Brussel. HAN Havbunnsbevaringskoalisjonen (DSCC), Environmental Justice Foundation (EJF), Greenpeace, Seas at Risk (SAR), Sustainable Ocean Alliance (SOA) og World Wildlife Fund (WWF) uttrykte sin takknemlighet for vedtakelsen av Vedtak B9 0095/2024 av Europaparlamentet om Norges vedtak om å gå videre med dyphavsgruvedrift i Arktis. Denne resolusjonen reflekterer økende motstand mot havgruveindustrien i lys av Norges nylige valg.
Europaparlamentets stemme for resolusjon B9 0095/2024 sender en melding. Den fremhever betydelige miljøbekymringer over Norges plan om å åpne store områder av arktiske farvann for dyphavsgruvedrift, og resolusjonen bekrefter parlamentets støtte til suspensjonen. Oppfordrer EU-kommisjonen, medlemslandene og alle nasjoner til å ta en føre-var-tilnærming og gå inn for et moratorium for dyphavsgruvedrift, inkludert innenfor Den internasjonale havbunnsmyndigheten.
Sandrine Polti, DSCC Europe Director, sa: «Vi ønsker denne resolusjonen fra Europaparlamentet veldig velkommen, som bekrefter sin oppfordring om et moratorium på denne destruktive og risikable industrien før den begynner. Etter hvert som det globale momentumet for et moratorium vokser, ber vi Norge om å omgjøre sin beslutning før irreversible skader påføres havet vårt.
Anne-Sophie Roux, direktør for Deep Sea Mining Europe for SOA, fremhevet: «Vi mangler for tiden robust, omfattende og troverdig vitenskapelig kunnskap for å muliggjøre pålitelig vurdering av virkningene av dyphavsgruvedrift. Derfor vil enhver gruvevirksomhet være i strid med Norges forpliktelse til føre-var-tilnærming, bærekraftig forvaltning og internasjonale klima- og naturforpliktelser.
Greenpeace nordiske dyphavsgruveforkjemper Haldis Tjeldflaat Helle advarte: «Ved å åpne opp for dyphavsgruvedrift i Arktis, ignorerer Norge hundrevis av bekymrede havforskere og mister all ekstern troverdighet som en havnasjon. Dette bør være en advarsel til enhver regjering som vurderer ytterligere utnyttelse av havbunnen.
Parlamentets resolusjon følger parlamentets godkjenning 9. januar 2024 om å tillate dyphavsgruvedrift i et område på mer enn 280 000 kilometer, omtrent på samme størrelse som Italia, i den økologisk skjøre arktiske regionen. Denne beslutningen har skapt utbredt bekymring i det globale samfunnet, inkludert forskere, fiskeindustrien, frivillige organisasjoner, sivilsamfunn og aktivister. begjæring samlet mer enn 550 000 underskrifter til dags dato. Miljødirektoratet har vurdert at den strategiske miljøkonsekvensutredningen gitt av norske myndigheter ikke gir tilstrekkelig vitenskapelig eller rettslig grunnlag for å åpne dyphavsleting eller gruvedrift.
Kaja Lønne Fjærtoft, leder for global politikk mot dyphavsgruvedrift i WWF International, sa: «Den norske regjeringens beslutning om å åpne for dyphavsgruvedrift går i strid med anbefalingene fra egne ekspertorganer, eminente forskere, universiteter, finansinstitusjoner og sivilsamfunn. Som en selverklært leder av havene bør Norge la seg lede av vitenskap. Bevisene er klare: For et sunt hav trenger vi et globalt moratorium for dyphavsgruvedrift.»
Resolusjonen vedtatt av Stortinget uttrykker bekymring for Norges intensjoner om å drive dyphavsgruvedrift og de mulige konsekvensene denne aktiviteten kan ha for europeisk fiskeri, matsikkerhet, marint biologisk mangfold i Arktis og nabolandene. Videre fremhever den bekymring for at Norge kan bryte internasjonale lover ved ikke å oppfylle kriteriene som er nødvendige for å gjennomføre en strategisk miljøkonsekvensvurdering.
Simon Holmström, leder for dyphavsgruvepolitikk i Seas At Risk, fremhevet: «De arktiske økosystemene er allerede under enormt press på grunn av klimaendringer. Dersom dyphavsgruvedrift ble tillatt, vil det kunne forstyrre verdens største karbon-sluk – dyphavet – og føre til et irreversibelt og permanent tap av marint biologisk mangfold i og utenfor norske farvann. Vi kan ikke tillate at dette skjer.
Til dags dato krever 24 land rundt om i verden, inkludert 7 EU-land, et moratorium eller pause på industrien. Multinasjonale selskaper som Google, Samsung, Northvolt, Volvo og BMW har lovet å slutte å utvinne mineraler fra havbunnen. Rapporter fortsetter å understreke at metaller som finnes i dyphavet er unødvendige og vil bare gi begrensede økonomiske fordeler til noen få privilegerte, i strid med påstandene til profittdrevne dyphavsgruveselskaper.
Martin Webeler, forkjemper for dyphavsgruvedrift ved Environmental Justice Foundation, la til: «Dyphavsgruvedrift er ikke nødvendig for den grønne omstillingen. Å ødelegge nesten uberørte økosystemer vil ikke stoppe tap av biologisk mangfold eller hjelpe oss med å løse klimakrisen; Det vil bare gjøre situasjonen verre. «Vi må seriøst revurdere vår måte å tenke på: den fulle implementeringen av den sirkulære økonomien og den totale reduksjonen i etterspørselen etter mineraler må endelig bli vårt ledende prinsipp.»
Vedtakelsen av EU-parlamentet av resolusjon B9 0095/2024 viser at det er delt bekymring for virkningene av dyphavsgruvedrift i Arktis. Som et resultat har det vært en oppfordring om å stoppe denne bransjen. Global motstand mot dyphavsgruvedrift øker, noe som understreker viktigheten av å forvalte og iverksette tiltak for å beskytte våre hav.
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»