På Eurovision stiger tonelyder foran lørdagskveldens store finale i Italia: Fra Norges ulver til ukrainske favoritter som forsvarer landets farger under granatsplinter, bør den store sangkonkurransen slå nye desibelrekorder.
Men årets feiringer finner sted under det illevarslende tegnet av krigen i Ukraina, mindre enn tre måneder etter utbruddet av invasjonen den 24. februar av Russland, ekskludert dagen etter Eurovision av European Broadcasting Union and Television (EBU), arrangør av arrangementet.
En favoritt blant bookmakere, Ukraina konkurrerer med den ukrainske gruppen Kalush Orchestra, hvis sang «Stefania» blander hiphop og tradisjonell musikk i intime tekster – skrevet før krigen – som gir sterkt gjenklang med aktuelle hendelser («Jeg vil alltid finne veien hjem selv om alle veier er ødelagt»).
Med seks på scenen drar gruppemedlemmene, alle i kampalder, fordel av en midlertidig dispensasjon utstedt av Kiev-regjeringen, men må reise hjem for å gripe til våpen så snart konkurransen avsluttes. En av dem ble i landet.
– Et medlem av gruppen ble med i det territorielle forsvaret av Kiev på den tredje dagen av krigen, sa sangeren Oleh Psiuk til AFP. «Vi er veldig bekymret for ham, vi håper å finne ham i god behold når vi kommer tilbake.»
Bak Ukraina satset spillerne på den stratosfæriske stemmende briten Sam Ryder, som synger «SpaceMan» solo og i kombinasjon, svenske Cornelia Jakobs med ganske klassisk glamour («Hold me close»), og Mahmood & Blanco («Brividi») som ønsker å gi Italia en andre seier på rad etter rockegruppen Maneskin i 2021.
Den spanske sangeren av cubansk opprinnelse Chanel, kledd -veldig lett- som tyrefekter, avslutter topp 5 med den rytmiske latinske tittelen «SloMo». Hvis det lykkes, vil Ukraina doble seieren i 2016, to år etter Russlands annektering av Ukrainas Krim-halvøy, med Jamala og tittelen «1944», en sang som forteller om deportasjonen av tatarer av Stalins del.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»