Home » EUs visumpolitikk

EUs visumpolitikk

by Russell Crowe

Hvorfor de vanlige EU-visumreglene?

Mer enn 400 millioner EU-borgere har bevegelsesfrihet innenfor Schengen-området. De kan reise, jobbe og bo hvor som helst i EU. Tredjelandsborgere som bor i EU eller oppholder seg der som turister, som utvekslingsstudenter eller for yrkesmessige formål kan også bevege seg fritt.

Schengen-bestemmelsene:

  • avskaffe indre grensekontroll i EU, med enkelte unntak
  • sørge for et enkelt sett med regler for kontroll ved EUs ytre grenser

En felles EU-visumpolitikk er nødvendig for å velfungerende Schengen-område uten grensersiden det letter innreise for besøkende til EU, samtidig som det forbedrer intern sikkerhet.

EU har en visumpolicy angående:

  • transitt gjennom territoriet til en Schengen-stat eller planlagte korte opphold på territoriet til en Schengen-stat
  • som passerer gjennom den internasjonale transittsonen til flyplassene i Schengen-statene

Korte opphold er opphold på maksimalt 90 dager i en 180-dagers periode.

Denne dagen, 26 europeiske land utsteder Schengen-visum (som medlemmer av Schengen-området): 22 av de 27 EU-medlemsstatene, Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.

Bulgaria, Kroatia, Kypros og Romania, der de indre grensekontrollene ennå ikke er opphevet, og Irland (som ikke er en del av Schengen-området) utsteder ikke Schengen-visum, men kun nasjonale visum.

Visumfritaksregime med tredjeland

EU har i dag et visumfritt regime med 61 tredjelandto spesielle administrative regioner i Folkerepublikken Kina (Hong Kong og Macau) og én territoriell myndighet som ikke er anerkjent som stat av minst ett EU-medlemsland (Taiwan).

Under dette regimet kan tredjelandsborgere med biometrisk pass reise inn i Schengen-området for korte opphold uten behov for visum.

Prinsippet om visumgjensidighet gjelder. Dette betyr at det samme visumfrie regimet gjelder for EU-borgere som reiser til de berørte tredjelandene.

Av de 61 tredjelandene som nyter godt av et visumfritt regime, har 27 konkludert visumfritaksavtaler med EU







European Travel Information and Authorization System (ETIAS)

I 2018 vedtok rådet en forordning om etablering av det europeiske reiseinformasjons- og autorisasjonssystemet (ETIAS). Systemet vil bli vant til sjekker før fly for visumfrie reisendesom kan bli nektet reisetillatelse, om nødvendig.

Det vil være sammenlignbart med systemene som allerede finnes i spesielt USA, Canada og Australia.

ETIAS er utviklet av eu-LISA. Dette er EU-byrået som forvalter storskala informasjonssystemer innenfor området frihet, sikkerhet og rettferdighet. Målet er at ETIAS skal være operativ innen midten av november 2023.








Avtaler med tredjeland for å lette utstedelse av visum

EU har inngått avtaler med visse tredjeland for å lette utstedelsen av visum. Som en del av denne lempelsen av visumregimet drar tredjelandsborgere i besittelse av et biometrisk pass fordel av Forenklede prosedyrer for å komme inn i Schengen-området for korte opphold.

Tiltak for å forenkle prosedyrene for utstedelse av visum inkluderer:

  • en forenkling av nødvendige støttedokumenter
  • reduserte eller null gebyrer for visse kategorier av søkere
  • kortere behandlingstid for visumsøknader
  • bestemmelser for utstedelse av visum for flere innreiser med forlenget gyldighetstid

Suspensjon av visumavtaler

EU kan suspendere visumfritaksavtaler eller visumforenklingsavtaler når et tredjeland ikke lenger oppfyller vilkårene I det følgende gjelder de generelle reglene i Union Visa Code.

Disse suspensjonene kan være forårsaket av et EU-medlemsland eller av EU-kommisjonen.

Foreløpig er slike avtaler suspendert med tre land:

  • Russland (full suspensjon av tilretteleggingsavtalen)
  • Hviterussland (delvis suspensjon av tilretteleggingsavtalen)
  • Vanuatu (delvis suspensjon av frafallsavtale)

Generelle EU-visumregler

For reisende fra tredjeland som ikke drar nytte av en dispensasjons- eller tilretteleggingsavtale, visumkode gjelder. Denne koden definerer prosedyrene og betingelsene for utstedelse av visum for korte opphold og flyplasstransitt innenfor Schengen-området.

Den lister også opp tredjelandene hvis statsborgere må ha et flyplasstransitvisum for å få tilgang til de internasjonale transittområdene til EU-flyplasser, og fastsetter prosedyrene og betingelsene for å utstede slike visum.

Visumkoden bidrar også til å forbedre samarbeid med tredjeland om tilbaketakelse av ulovlige innvandrere gjennom mekanismen for visumpolitikk.

I henhold til denne mekanismen, når et tredjeland ikke samarbeider om tilbaketakelse, kan det iverksettes spesifikke restriktive tiltak knyttet til visumbehandling og visumgebyrer. Så langt er det iverksatt restriktive tiltak mot Gambia.

Omvendt, hvis det viser seg at et land samarbeider om tilbaketakelse, kan EU sørge for en reduksjon i visumgebyrer, en reduksjon i tiden for å avgjøre visumsøknader, eller en forlengelse av gyldigheten av visum.

Digitalisering av Schengen-visum

Foreløpig er det å søke om Schengen-visum en langvarig prosess som krever mye papirarbeid. Søkere må reise for å søke og deretter hente visumet. Disse begrensningene er tunge for både reisende og konsulater.

I april 2022 la EU-kommisjonen frem et forslag om digitalisering av Schengen-visumprosedyrer. De nye bestemmelsene tar sikte på å:

  • for å fjerne visummerket
  • tilby muligheten for å sende inn visumsøknader online gjennom en nettplattform for visumsøknader
  • forbedre visumsøknadsprosessen
  • redusere kostnader og byrder for EU-land og søkere

Forslaget er nå til behandling i Rådet.

You may also like