Nylig kom presseartikler tilbake til kunngjøringen fra gruvekonsernet Norge Mining om funnet av 70 milliarder tonn fosfat i Norge. Men hva vet vi egentlig om dette innskuddet? Er reservasjonene sertifisert? Er det virkelig fosfat? Er det operativt og salgbart?
Internasjonale medier etterforsker Norge Gruvedrift, et anglo-norsk gruveselskap om et fosfatfunn på norsk territorium. TIL «artikkel» av pan-europeisk støtte Euractiv, 29. juni 2023, oppdaterte emnet.
Det må huskes at denne forekomsten ble omtalt for første gang i 2018 av gruveselskapet «basert på informasjon gitt av Norges geologiske undersøkelse», minnes Euractiv.
Disse reservene har blitt presentert som de største i verden, med 70 milliarder tonn. Et kolossalt volum, spesielt når vi vet at verdens påviste fosfatreserver nådde 72 milliarder tonn innen utgangen av 2022. Det er som om verden doblet sine påviste fosfatreserver, med ett enkelt funn!
Men hva vet vi om denne siden på norsk territorium? Faktasjekk.
En artikkel å lese med forsiktighet
Euractiv-artikkelen har en tittel som gir inntrykk av at EU nettopp har kommet med en uttalelse eller publisert en offisiell uttalelse angående det norske innskuddet. Dette er hva vi spontant tenkte da vi leste denne tittelen: «EU hilser funn av store fosfatforekomster i Norge velkommen«. Men det er ikke tilfelle.
Teksten forklarer:
I en uttalelse sendt til Euractiv ønsket EU-kommisjonen velkommen bekreftelse på eksistensen av Norges enorme fosforittforekomst. «Dette funnet er virkelig gode nyheter, som vil bidra til målene for kommisjonens forslag til regulering av kritiske råvarer,» sa en talsperson for EU-sjefen.
Faktisk ble den europeiske talspersonen kontaktet på e-post og ga et prinsipielt svar, der han ikke blandet seg inn.
Resten av teksten er en tale av Michael Wurmser, grunnlegger av Norge Mining, et selskap som hevder denne oppdagelsen; så vel som kjente og andre forvirrende, om ikke falske, fakta, som utsagnet om at «de viktigste fosforittforekomstene i verden (rundt 50 milliarder tonn) ligger i Vest-Sahara-regionen, Marokko. La oss huske at -kalt Vest-Sahara ligger godt til i Marokko, noe som er et godt poeng, ellers representerer forekomstene i Sahara-provinsene bare mellom 1,6 og 2% av alle marokkanske fosfatreserver.
Til slutt publiseres denne artikkelen på et tidspunkt da Europaparlamentet og EUs medlemsland vurderer den foreslåtte forordningen om kritiske råvarer for endelig vedtak. Norge Mining ønsker, og det er rettferdig, at fosfat skal klassifiseres som et strategisk råstoff, noe som vil gi interessante fordeler for selskapet.
En uoffisiell forekomst spredt over ulike metaller
En annen ting som må avklares i denne kunngjøringen er at dette annonserte forekomsten på 70 milliarder tonn ikke er offisielt på nettstedet til United States Geological Survey (USGS). Dette betyr at det er et driftsselskapsestimat og ikke USGS-sertifiserte reserver som viser verdens offisielle metallreserver og produksjon. Om etatens siste rapport om fosfat på slutten av 2022, merker vi at verdensreservene utgjør 72 milliarder tonn, hvorav 50 milliarder tonn er i Marokko. Ingenting å melde om norske reserver. Faktisk, mellom den første kunngjøringen av oppdagelsen i 2018 og slutten av 2022, har ingenting blitt offisielt katalogisert som en anerkjent og sertifisert reserve.
Et annet sentralt faktum er at den annonserte forekomsten på 70 milliarder tonn ikke bare inneholder fosfat, men også tre mineraler totalt. 8. juni Økonomen overførte opplysningene som Norge Mining hadde annonsert om 70 milliarder tonn med forekomster av tre mineraler: fosfat, titan og vanadium, og ikke bare fosfat. Imidlertid er de respektive andelene til hvert mineral i denne forekomsten ikke angitt.
Det samme mediet rapporterer ordene til direktøren for gruveselskapet, og sier at de annonserte ressursene ville sikre global etterspørsel i femti år.
Det må også huskes, som Euractiv rapporterte med henvisning til grunnleggeren av gruvegruppen, at forekomsten er minst 400 meter dyp, noe som medfører høye utvinningskostnader. Ulike kilder peker på en stripe mellom 1500 og 4500 meter dyp. Det sier seg selv at utnyttelse av en underjordisk forekomst innebærer mye høyere utvinningskostnader enn dagbruddsforekomster som Marokko. Hovedverdien i dette markedet er imidlertid ikke størrelsen på reservene, men kostprisen per tonn stein. I Marokko har transformasjonene utført av Mostafa Terrab muliggjort en kraftig reduksjon i kostprisen, noe som har gjort det mulig å agere i markedet. Ved økning i etterspørsel og/eller priser er de første som utelukkes fra markedet operatørene som har svært høye kostnader.
Vansker med å få driftstillatelse.
Å ha reserver er én ting og å utnytte dem er en annen. I sin artikkel publisert på nettstedet Norge Mining, Økonomen siterer grunnleggeren av gruveselskapet, Michael Wurmser. Sistnevnte fremhevet det økologiske aspektet ved denne nye forekomsten sammenlignet med eksisterende forekomster rundt om i verden som inneholder sedimentære bergarter som inneholder forurensninger.
Den anglo-norske aktøren planlegger å fange og lagre karbon når den etablerer sin virksomhet. Men som britiske medier antyder, siterer Michael Wurmser, «å få miljøtillatelser vil være en vanskelig oppgave, men gruven er en høy prioritet for den norske regjeringen». Konsernet er faktisk ikke i en driftsfase med å utnytte forekomsten, og av miljøhensyn gjenstår det å se om dette blir noe av.
Avslutningsvis er det ikke noe nytt.
I parlamentet fortalte Mostafa Terrab om den utrolige transformasjonen av OCP
Har du et eiendomsprosjekt i tankene? Yakeey og Médias24 hjelper deg å få det til!
© Media24. Enhver reproduksjon, uansett form, er forbudt uten skriftlig tillatelse fra Société des Nouveaux Médias. Dette innholdet er beskyttet av lov og spesielt av lov 88-13 knyttet til presse og publikasjoner, samt av lover 66.19 og 2-00 knyttet til opphavsrett og relaterte rettigheter.
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»