Filmanmeldelse: Troll (2022, Netflix) – Anmeldelser av serier, filmer, nyheter

Troll // Fra Roar Utah. Med Ine Marie Wilmann, Kim S. Falck-Jørgensen og Mads Sjogard Pettersen.

Før han virkelig dykker ned i Troll-historien, er Roar Uthaug fortsatt ansvarlig for Bølgen (2016) som forteller historien om en tsunami som omslutter en norsk fjord. Det var en djevelsk effektiv katastrofefilm og ganske vellykket totalt sett. Så ble han oppdaget av amerikanerne som hadde gitt ham nøklene til Tomb Raider (2018) med Alicia Wikander i hovedrollen. Det var ikke særlig vellykket, og nå kommer han tilbake med Troll for Netflix. Visuelt er jeg mellom to stoler: på den ene siden er trollet veldig realistisk og det er noen fine scener, men på den andre siden er han ikke alltid særlig dyktig. Vi fant imidlertid regissøren som overrasket meg med La Ola. Han ble sannsynligvis laget for å lage film i hjemlandet Norge i stedet for å rense store amerikanske produksjoner. Troll har uansett fortjeneste. Den er ikke perfekt, men den er underholdende nok til å gi oss noen overraskelser gjennom hele filmen.

Når en eksplosjon på et fjell i Norge vekker et eldre troll, tilkaller myndighetene en uforferdet paleontolog for å hindre ham i å herje.

Når vi ser Troll, leter vi ikke etter en King Kong eller en Godzilla (selv om sistnevnte er sitert på japansk TV i filmen for å sammenligne den med skapningen). Selve historien er bygget på forenklet grunnlag, men det er til syvende og sist dette som også gir den sin lesbare side. Iscenesettelsen er ikke perfekt og lider av merkelige ideer til tider (som kampscenen i skogen), men det er mange andre ganske vellykkede øyeblikk (scenen til helikoptrene med klokkene). Regissøren her søker å fortelle en historie med et visst alvor mens han erter på hva som ville skjedd hvis det var den virkelige varen. Spesielt å gjøre narr av norske institusjoner. Troll er ikke en lineær og polert film som de fleste amerikanske produksjoner, noe som gjør at den kan ha reell merverdi. Hvis jeg forstår at noen ikke kom med, fant jeg ut at det var en mer enn hederlig underholdning som hedrer nordiske produksjoner. I ånden til Bølgen, som nok en gang latterliggjorde norske institusjoner og politikk midt i et djevelsk alvorlig tema.

Karakter: 6,5/10. Kort sagt et hyggelig, underholdende og ganske vellykket eventyr generelt. Manuset kunne vært forbedret mer, men det oppfyller den forventede funksjonen, på linje med The Wave av samme regissør.

Tilgjengelig på Netflix