Home » Folk med høyere status, spesielt kvinner, var høyere og hadde sterkere bein, ifølge begravde levninger.

Folk med høyere status, spesielt kvinner, var høyere og hadde sterkere bein, ifølge begravde levninger.

by Liv Ullmann

I middelalderens Norge hadde personer med høy status en tendens til å være høyere og hadde sterkere bein, muligens på grunn av en gunstig livsstil, ifølge en studie publisert 19. oktober 2022 i open access journal. PLUSS EN av Elin Brødholt ved Universitetet i Oslo og medarbeidere.

Gjennom moderne historie har sosioøkonomisk status vært knyttet til helse og lang levetid, et forhold som potensielt kan oppdages selv i skjelettrester fra tidligere kulturer. Middelalderens Norge var en periode preget av bemerkelsesverdige nivåer av sosial stratifisering og fattigdom, og gir dermed en verdifull casestudie for å identifisere sammenhenger mellom sosial status og individuell helse.

Forfatterne undersøkte restene av 227 mennesker fra fem gravplasser som dekker de 11meg til 16meg århundrer av vår tid. To av stedene, en kongelig kirke og et dominikanerkloster, ga restene av høytstående individer, mens de tre andre stedene representerte sognebefolkninger. For hvert individ målte forskerne beinmineraltetthetsmønstre så vel som høyde, og fant betydelige skjelettforskjeller mellom sosioøkonomiske grupper.

Generelt var individer med høy status høyere og hadde høyere beinmineraltetthet enn parochiale populasjoner. Dette mønsteret reflekterer sannsynligvis forskjeller i ernæring, aktivitetsnivå og mottakelighet for sykdom forårsaket av ulik livsstil mellom overklasse- og underklassemennesker. Disse resultatene ble også påvirket av andre faktorer. For eksempel viste kvinner større forskjeller i skjeletttrekk mellom sosioøkonomiske grupper sammenlignet med menn, noe som kanskje tyder på at kvinner i middelalderens Norge opplevde en særlig høy grad av livsstilsforskjeller påvirket av sosial klasse. Disse dataene er verdifulle for å forstå de komplekse måtene sosioøkonomisk status har påvirket helse gjennom århundrene.

Forfatterne legger til: «Beinmineraltetthet (BMD) varierte mye mellom arkeologiske populasjoner og tidsperioder i Skandinavia, og disse spennende resultatene viser effekten av sosial ulikhet på skjelett-BMD. Ved å kombinere DXA-skanning og osteologisk analyse klarte vi å belyse nye fakta om livet etter sosioøkonomisk status i det norske middelaldersamfunnet. »

Historiekilde:

materiale levert av PLO. Merk: innhold kan redigeres for stil og lengde.

You may also like