NORGE SIER NEI TIL EUROPA – VIDEO – Den 27. og 28. november 1994 ble norske statsborgere kalt til å stemme og avviste sitt lands medlemskap i EU for andre gang.
I 1994 var det gjennom en folkeavstemning at kandidatlandene for inntreden iDen Europeiske Union velge om du vil ratifisere medlemskapet eller ikke: i juni sa Østerrike «ja» med 66,6 %; I oktober var det Finlands tur til å godkjenne den med 56,9 % og til slutt, 13. november, vant ja-stemmen i Sverige med 52,2 % av de avgitte stemmene.
28. november brøt nordmennene det europeiske momentumet ved å nekte adgang til Norge i unionen. Med en massiv valgdeltakelse på 89,04 % er «nei»-stemmen på 52,2 % endelig. Norge vil ikke være en del av det nye Europa av femten som skulle bli født 1. januar 1995, men vil forbli medlem av det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) opprettet i 1992.
Redaksjon publisert i Le Figaro 30. november 1994
De femtens Europa
Den norske statsministeren Gro Harlem Brudtlands besluttsomhet, intelligens og kampvilje var ikke nok til å overbevise hennes medborgere, som forutsigbart sa «nei» til fellesskapet.
Hvis de andre kandidatlandene hadde gjort det samme, ville vi ha kommet til den konklusjon, nei, uten grunn, at Maastricht-Europa var blitt en kontrast. Men de positive stemmene til Østerrike, Finland og Sverige, kombinert med de stadig mer insisterende kandidaturene fra landene i Sentral- og Øst-Europa, vitner tvert imot om tiltrekningen som unionen fortsetter å utøve på ikke-medlemmer.
Mer enn en fordømmelse av fellesskapet, uttrykker Norges «nei» derfor en partikularisme hvis begrunnelse ikke er vanskelig å forstå.
I motsetning til sine nordiske naboer har ikke Norge mye å forvente av Fellesskapet.
I motsetning til sine nordiske naboer har ikke Norge mye å forvente av Fellesskapet. Oljereservene garanterer frem til midten av det 21. århundre en økonomisk og finansiell uavhengighet som få europeiske land kan skryte av. Arbeidsledigheten overstiger ikke 5 %, veksten vil nå 4 % i 1994 og prisøkningene er redusert til 1 %. Vi er langt fra krisen som har rystet Sverige siden tidlig på 90-tallet og som setter spørsmålstegn ved det økonomiske og sosiale systemet; også langt fra de vanskelige problemene som ble stilt for Finland av implosjonen av den russiske økonomien.
Samfunnet ville også ha truet to sensitive sektorer av norsk økonomi på en meget direkte måte: landbruket, hvis overlevelse avhenger av de massive subsidiene som er gitt av den norske regjeringen og som europeisk landbrukspolitikk ville ha tvunget den til å eliminere; og fiske, avhengig av et maritimt domene rikt på fisk og beskyttet, som burde vært åpnet for partnere så glupske som spansk våpen.
VIDEO- INA- Norges andre avslag på å bli medlem av EU
Tour oppmuntret dermed Norge, hvis uavhengighet, som ble skaffet for mindre enn et århundre siden, fortsatt var svært delikat, til å bekrefte den negative stemmen det allerede hadde avgitt i 1972. Alt, bortsett fra frykten for å bli skilt fra sine skandinaviske naboer. Dette er argumentet som ble fremført, men forgjeves, av fru Brudtland gjennom hele kampanjen.
The Europe of Femten, som blir født 1. januar, vil bare leve det rosene lever!
Norges «nei» setter imidlertid ikke en stopper for utvidelsen av Fellesskapet. The Europe of Femten, som blir født 1. januar, vil bare leve det rosene lever! På slutten av århundret vil nye medlemmer bli med. Polen, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia topper den sannsynlige listen. Andre kan bli med dem.
Vil unionen da bli et frihandelsområde, slik Storbritannia ønsker? Tvert imot, vil den ha et ønske om å eksistere som en makt på verdensscenen og vil den klare å utstyre seg med institusjonene som en slik ambisjon innebærer? Dette er spørsmålene som regjeringskonferansen i 1996, hvis frist nå dominerer Europas horisont, må besvare.
Av Jean-François Poncet
Den andre ildfaste
I tillegg til Norge har to andre land valgt å holde seg unna europeisk bygging: Sveits og Island.
Det sveitsiske forbundsrådet forlot målet om å bli medlem av EU i 1992, etter en folkeavstemning der sveitsiske borgere avviste landets deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) med 50,3 % av stemmene. Når det gjelder Island, søkte den om EU-medlemskap i 2009, men regjeringen besluttet i februar 2014 å forlate prosessen uten en gang å gå gjennom en folkeavstemning. Selv om meningsmålingene pekte på et «nei», demonstrerte islendinger mot denne avgjørelsen ansett som vilkårlig. Sveits og Island er medlemmer av European Free Trade Association (EFTA).
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»