Home » «For en europeisk parlamentarisk union»

«For en europeisk parlamentarisk union»

by Liv Ullmann

FStilt overfor nye sosiale, klimatiske og geopolitiske utfordringer har Europa ikke noe annet valg enn å gjenoppfinne seg selv hvis det ønsker å spille en nyttig rolle for sine innbyggere og for planeten. Det er i denne ånden at en ny organisasjon, opprettet i 2022, møttes 1Ahem juni, i Moldova: Det europeiske politiske fellesskapet (CEP). Initiativet fortjener å bli godt mottatt.

Ved å samle 47 land, fra Storbritannia til Ukraina, fra Norge til Sveits eller Serbia, minner EPC oss om at konturene til EU (EU) med 27 land ikke er faste for alltid. Diskusjoner og stadig mer avansert samarbeid må strekke seg til hele kontinentet og utover, om så bare for å bekrefte og forsvare et minimumsgrunnlag av felles politiske regler og prinsipper, som er ingenting. Det er imidlertid ganske åpenbart at EPC inkluderer et så bredt spekter av land at det vil ha enda vanskeligere enn EU med å ta beslutninger og samle ressursene for å komme videre og påvirke utviklingen i verden.

Det er derfor det er viktig å komplementere denne flersirkelarkitekturen med en hard kjerne som består av et lite antall land som virkelig er villige til å gå lenger i politisk union. For å fikse ideer kan denne harde kjernen ta et navn: European Parliamentary Union (UPE). UPE kunne stole på at den fransk-tyske parlamentariske forsamlingen ble opprettet i 2019 i anledning fornyelsen av den bilaterale traktaten som forener de to landene, men åpner den for alle land som ønsker det og betro den med reelle fullmakter; mens denne forsamlingen i dag har en ren rådgivende rolle, kan den også sees på som begynnelsen på en innkjøringsperiode.

Les også spalten: Artikkelen er reservert for våre abonnenter «Det europeiske politiske fellesskapet er ikke en røykskjerm, det er et spørsmål om høy politikk»

Ideelt sett bør UPE fra starten inkludere minst Frankrike, Tyskland, Italia og Spania, som til sammen utgjør mer enn 70 % av eurosonens befolkning og bruttonasjonalprodukt. Hvis denne løsningen ikke lykkes, kan UPE også starte med to eller tre land. Til syvende og sist er målet selvfølgelig å overbevise alle 27 EU-land, eller til og med alle 47 EPC-medlemmer og flere, til å slutte seg til denne harde kjernen. Men dette kan ta mange år, avgjørende for UPE å bevise seg selv og Europa og verden at det er mulig, i det 21.min århundre, for å utforme en ny form for sosial og føderal, transnasjonal og demokratisk union.

Å møte fremtidens utfordringer

Du har 57,54 % av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.

You may also like