PARIS: En regjeringsprioritet siden Emmanuel Macrons ankomst til Élysée, som styrker Frankrikes attraktivitet for utenlandske investorer, har båret frukter de siste årene, men viser ulike realiteter avhengig av kriteriene som er tatt i betraktning.
Regjeringen har i fire år vært stolte av å ha satt landet tilbake på kartet over destinasjonene som utenlandske sjefer har valgt, takket være reformene som er gjennomført i arbeidsmarkedet og skattlegging, og selv om den nylige ratingnedgraderingen fra Fitch-byrået har kommet å formørke de økonomiske utsiktene som det snakkes så mye om.
Når det gjelder attraktiviteten, er dynamikken der: Det årlige barometeret for EY-kabinettet publisert på onsdag og angående kunngjøringer av prosjekter for etableringer eller utvidelser i 2022 viser en klar fordel for Frankrike, i den første europeiske posisjonen for fjerde år på rad.
Statsoverhodet Emmanuel Macron hilste dette i et intervju publisert på nett onsdag av ukebladet Challenge, der han sier at han ønsker å vinne «kampen om industrialisering».
Med 1 259 prosjekter ligger Frankrike foran Storbritannia, som registrerte 929 kunngjøringer, og Tyskland, hvor 832 prosjekter ble annonsert.
Nok til å lansere den årlige «Choose France»-messen, hvis 2023-utgave vil bli holdt på mandag og samler en gruppe internasjonale bedriftsledere ved Palace of Versailles rundt republikkens president. Målet er å kunngjøre prosjekter i Frankrike med hype og cymbal.
Selv om EY-rangeringen er den viktigste foreslått av regjeringen, «må du se på flere indikatorer sammen for å måle attraktivitet», sier Olivier Redoulès, studiedirektør ved Reexecode-instituttet.
Rangeringen tar ikke hensyn til for eksempel investorers exit eller jobbene som skapes, fortsetter økonomen.
«Shin»
Og sysselsetting representerer «en av de store svarte flekkene» i balansen om attraktivitet, mener Marc Lhermitte, forfatter av EY-barometeret: Frankrike skaper et gjennomsnitt på 33 jobber per prosjekt, mens Tyskland og Storbritannia genererer 58 og 59 hhv.
Denne rangeringen sier også lite om de mest representerte økonomiske sektorene. Industrien har blitt en prioritet i utviklede land som er berørt av avindustrialisering.
Men «Frankrikes andel av industriverdien i eurosonen har fortsatt å synke» de siste årene, bemerker Olivier Redoulès, og antyder at prosjektkunngjøringer tar tid å implementere. Industriell sysselsetting stabiliserte seg imidlertid etter 2017, mens den hadde falt siden 2001, erkjenner han.
Attraktiviteten krever også at man måler størrelsen på investeringene og alle «er ikke like», minnes Vincent Vicard, økonom ved CEPII (Center for Prospective Studies and International Information). En Tesla-megafabrikk i Tyskland, for eksempel, er vanskelig å sammenligne med et serviceprosjekt i Frankrike.
Den siste årsrapporten om utenlandske direkteinvesteringer fra FNs konferanse om handel og utvikling (Unctad) for 2021 viser en total utenlandsk direkteinvestering på 14 milliarder dollar for Frankrike, sjette i EU bak Tyskland (31 milliarder), Sverige (27 milliarder kroner) ) og Polen (24 milliarder).
Beregningsomfanget er bredere enn EY og inkluderer finansielle aktiviteter som fusjoner og oppkjøp, eiendom eller kjøp av produksjonsenheter uten opprettelse eller utvidelse av et nettsted.
Administrerende direktør for Business France, et statlig byrå som støtter utenlandske investorer i territoriet, Laurent Saint-Martin sier at «det som betyr noe er dynamikken.»
Selv om han erkjenner «ufullkommenhetene» til EY-barometeret, mener en kilde fra Utenriksdepartementet at denne rangeringen «har fordelen av kun å fokusere på opprettelsen av nye prosjekter og utvidelser, og ikke dekke rent finansiell drift».
Banque de France, som hvert år publiserer statistikk over utenlandske direkteinvesteringer, sier «det er en økning» i Frankrikes attraktivitet.
Investeringsvolumene «går tilbake til nivåer som er sammenlignbare med de som gikk forut for pandemien», disse hadde allerede økt siden 2015, da «investeringer fra ikke-residenter var betydelig over gjennomsnittet de siste tjue årene».
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»