Norge fortsetter å lede denne pressefrihetsrangeringen på 22. plass, mens Eritrea inntar den siste plasseringen, 180., etter Nord-Korea de to foregående årene.
Frankrike går fra 24. til 21. plass på grunn av en mekanisk effekt, mens landets indikatorer «stagnerer», observerer Anne Bocandé, redaksjonssjef i NGOen for forsvar av journalister.
Det største valgåret i verdenshistorien
Generelt er vilkårene for å drive journalistikk dårlige i tre fjerdedeler av landene. NGOen fordømmer spesielt det «klare fraværet av politisk vilje fra det internasjonale samfunnet til å håndheve prinsippene for beskyttelse av journalister» i Gaza. Mer enn 100 palestinske journalister ble drept av den israelske hæren, inkludert minst 22 i utførelsen av sine oppgaver, minnes RSF.
RSF
I mer generelle termer fremhever denne 2024-utgaven mindre beskyttelse av journalistikk fra stater, om ikke deres aktive rolle i desinformasjon. RSF påpeker dermed «en bekymringsfull forverring av støtte og respekt for medienes autonomi», mens «2024 er det største valgåret i verdenshistorien». Nesten halvparten av befolkningen er berørt av minst ett valg, fra India til USA til det europeiske valget, noe som tyder på nytt «veldig sterkt press».
Bekymring i Argentina
I Argentina (66., -26 plasser) kunngjorde den nye ultraliberale presidenten Javier Milei i mars nedleggelsen av det offentlige pressebyrået Télam, som han anklager for «propaganda». «Situasjonen er spesielt bekymringsfull» i dette landet ledet av en av «pressefrihetens påståtte rovdyr», advarer NGO.
I Sahel fortsetter juntaen som tok makten i Niger (80.), Burkina (86.) og Mali (114.) «å styrke kontrollen med media og hindre journalisters arbeid», mener han.
Kontroll av sosiale nettverk og internett er svært omfattende i Vietnam (174.) og Kina (172.), land som i tillegg til å fengsle det største antallet journalister i verden, praktiserer sensur og overvåking.
Sensur i Asia
Også i Øst-Europa og Sentral-Asia har «mediesensur blitt intensivert, i en spektakulær etterligning av russiske undertrykkelseshandlinger», observerer RSF-spesialister, som siterer Hviterussland (167), Georgia (167), Kirgisistan (120) og Aserbajdsjan. (164º). Russland, hvor Vladimir Putin ble gjenvalgt i mars, er rangert på 162. plass.
I tillegg er arsenalet av desinformasjon blitt beriket med generativ kunstig intelligens. Dette demonstreres av en «deepfake» lyd (perfektert utgave) som journalisten Monika Todova var et offer for i Slovakia (29., -12 plasser) før parlamentsvalget i fjor høst. Innhold som «klart hadde nytte av den pro-russiske desinformasjonen som råder i landet», ifølge RSF.
Andre steder i Europa blir pressefriheten «prøvet av regjerende flertall i Ungarn, Malta og Hellas».
I mer enn tre fjerdedeler av verdens land deltar politiske aktører regelmessig i propaganda- eller desinformasjonskampanjer. Denne deltakelsen beskrives som «systematisk» i 31 land.
Situasjonen er i bedring i Chile og Brasil
De mest betydelige nedgangene når det gjelder pressefrihet er observert i Afghanistan under Taliban-imperiet (178., -26 steder), i Togo (113., -43) og igjen i Ecuador (110., -30).
Tvert imot, situasjonen er i bedring i Chile (52., +31), Brasil (82., +10) og Polen (47., +10). «Politisk vilje kan gi bedre garantier» til media, understreker Anne Bocandé. Forbundet foreslår konkrete tiltak i hver valgperiode.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»