Hvilket barn ville ikke drømme om det? På Internationella Engelska Skolan (IES), i kommunen Upplands Väsby, en hybelforstad med femti tusen innbyggere nord for Stockholm, er de seks hundre studentene, mellom 6 og 16 år, fordelt på fire hus, som i sagaen. Harry Potter. Hver er oppkalt etter en norrøn gud (Odin, Freya, Thor og Idunn) til hyllest til nabobyen viking. Skolen, en sirkulær bygning dekket av kunstgress, ligger i de tidligere administrasjonslokalene til den tilstøtende sjokoladefabrikken, hvor det lages maraboubarer, svenskenes favorittsjokolade. Innvendig er veggene malt i pastelltoner og kontorene er omgjort til klasserom.
I en montre ved inngangen, blant trofeene studentene har vunnet, ligger Barbara Bergströms bok, Hard kjærlighet («Kukjærlighet», uoversatt, Ekerlids, 2018). I dette manifestet til ære for privat utdanning forteller skolens 77 år gamle grunnlegger hvordan hun på tretti år klarte å bygge et imperium, og ble eier av førtiseks etablissementer i Sverige. Grunnskoler og videregående skoler som har bidratt med mer enn 85 millioner euro siden 1993.
I en grå dress og små briller beklager Anna Kuylenstierna: fra offentligheten tiltrådte direktøren for IES Upplands Väsby i august og leste bare noen få sider av Barbara Bergströms essay. Men hun oppsummerer budskapet: «Jeg tror det er en blanding av struktur og ømhet. »
I en gang venter elevene i en fil før de går inn i timen på lærerens signal. Her kaller barn ikke lærere ved fornavnet sitt, som i andre deler av Sverige, men med etternavnet med «frue» eller «herre» foran. Fordi en god del av kursene er på engelsk. «Dette er det som også tiltrekker foreldre» forsikrer direktøren, som også nevner etableringens utmerkede resultater: 97 % av tredjeklasseelevene oppnådde karakterer gode nok til å få tilgang til ungdomsskolen i fjor (sammenlignet med 85 % av landsgjennomsnittet). Men installasjonen av IES i Upplands Väsby, hvor for tiden 55 % av skoleelever og universitetsstudenter er registrert i privat sektor, har ikke bare gjort folk glade.
Konkurranseånd
For å forstå kontroversene rundt det svenske skolesystemet, må vi huske at på begynnelsen av 1990-tallet gikk knapt 1 % av barna på en privatskole. 30 år senere er 16 % av CP til III-elevene og 30 % av ungdomsskoleelevene utdannet i en friscola (en «friskole»). I Frankrike representerte privat kontraktsutdanning, i 2022, 17,6 % av skoleregistreringene, ifølge Revisjonsretten.
Du har 90 % av denne artikkelen igjen å lese. Resten er forbeholdt abonnenter.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»