Frigjøringsbevegelsene til Hildur Guðnadóttir og Mette Henriette

Hildur Guðnadóttir, Originalt film-lydspor Women Talking (Orion/Universal Music, 2022)

megKan du elske og forstå lydsporet til en film uten å ha sett den? Det er en gammel debatt som er gjenopplivet de siste ukene av Hildur Guðnadóttirs musikk til spillefilmen. kvinner snakker av Sarah Polley. Jeg har ikke sett filmen ennå, men det beste svaret på dette uløste spørsmålet er at hver gang jeg hører lydsporet til den islandske komponisten får det meg til å lengte etter mer.

Hvis du er allergisk mot lydspor, filmer eller serier, husk at Hildur Guðnadóttir, nå 40 år gammel, er en av de store musikerne for vår tids image, med rette multipris for sitt arbeid i serier. Tsjernobylfilmene hoffnarr og mer nylig Tjære. Samtidig har den som først og fremst er en eventyrlysten cellist også gitt ut en rekke delikate soloplater mens han har jobbet med hele den nordiske kvalitetsscenen (Jóhann Jóhannsson, Valgeir Sigurðsson, The Knife, Múm), Sunn Os abstrakte metal ) )) (les episode 113, «Anna von Hausswolff, orgel og fordommer») eller den amerikanske samtidskomponisten Nico Muhly. Mange navn sier hvor mesterlig Hildur Guðnadóttir navigerer mellom sjangere, noe som de siste årene har gitt henne en fornyet visjon om filmmusikk som flykter fra store orkesterflyvninger for å søke spenning på bakkenivå, ved hjelp av instrumenter valgt rundt celloen hans.

I denne prosessen, hans musikk for kvinner snakker er en bemerkelsesverdig prestasjon, ansvarlig for å belyse en film som tar for seg en «ekstremt følsomt, vanskelig og emosjonelt tema»som komponisten sa i et nylig intervju. Tenk på historien, sann, men delvis fiktiv og transponert et sted i USA, om et ultrakonservativt mennonitsamfunn tapt i Bolivia, der mer enn 100 kvinner og barn ble voldtatt etter å ha blitt dopet av menn i samfunnet mellom 2005 og 2009. For å fortelle dette Unbearable Theme, Sarah Polley fjerner voldtekt og vold fra bildet for å fokusere på handlingen til kvinner, som kjemper for å fordømme disse forbrytelsene som de i utgangspunktet ser på som et guddommelig budskap. Hildur Guðnadóttir har fulgt samme vei foran historien, for å finne balansen i partituret sitt.