Home » Frø fra Latvia ble tilberedt for Svalbard Global Seed Bank

Frø fra Latvia ble tilberedt for Svalbard Global Seed Bank

by Roald Amundsen

Langt bak polarsirkelen er 153 ulike prøver av avlingsfrø fra Latvia levert for sikker oppbevaring i Global Seed Bank på Svalbard de neste årene. Dette er et sted som eksperter ofte sammenligner med Noahs Ark: Hvis et lands høsting forsvinner på grunn av klimaendringer eller andre katastrofer, er plantegenbanken stedet å plante.

Latvia begynte å bygge en stor frøsamling for seg selv for tre år siden: Først ble prøver valgt i den såkalte kjernesamlingen, som ble holdt ved instituttet i Salaspils, men den andre sikkerhetssamlingen ble sendt til Sverige, sa Ruņģis. Slik blir det nå på Svalbard.

– Ferske frø ble valgt ut for sending til Svalbard og hele samlingen ble restaurert.

I utgangspunktet plantet avlsinstituttene de spesifikke plantene i åkeren, samlet inn frø og verifiserte at alt samsvarte med sortens egenskaper. Vi mottar frøene, vi tørker dem, vi pakker dem og nå leverer vi dem til Svalbard, sa Ruņģis.

For første gang lagres latviske frø i Svalbard Global Seed Bank

Genbanken på Svalbard åpner dørene kun noen få ganger i året slik at land kan lagre utvalgte frø i bankens permafrost. Som Asmunds Asdal, koordinator i Svalbard frøbank, forklarte, er banken et stort depot av plante-DNA som spiller en viktig rolle i dyrkingen.

«Genene som muliggjorde utviklingen av mais finnes i denne ville planten. I tusenvis av år har bøndene vært i stand til å utvikle mais fra gener samlet inn fra denne ville planten,» sa Asdal.

Lisa Likke Stefensen, direktør i Svalbard Genbank, understreket også at planter ikke bare gir oss oksygen og mat, men også drivstoff og til og med fiber. For å oppnå alt dette er det veldig viktig å sikre mangfoldet av frøene.

«Siden 1982 har Norge lagret frøene til sine viktige planter i forlatte kullgruver. Etter å ha vurdert risikoen ble det imidlertid besluttet at et sikkert duplikatlager for frø skulle bygges på et nytt sted i løpet av de neste årene, i en tunnel 130 meter dyp, hvor frøene kunne lagres ved en temperatur på -18 grader Ved å lage en sikkerhetssamling for oss selv, ble det besluttet å lage et sikkert depot av dupliserte frø for hele resten av verden, sa Stephenen.

Det er mer enn 1700 genbanker i verden som inneholder samlinger av matvekster, men mange av dem er sårbare og utsatt ikke bare for naturkatastrofer, men også for krig og mangel på finansiering. I frøsamlinger kan til og med en så tilsynelatende ubetydelighet som en feilfungerende fryser ødelegge alt.

Avlingsmangfold er nødvendig for å sikre matproduksjon og landbrukets evne til å tilpasse seg klimaendringer og spredning av sykdom. «Plantegenetiske ressurser er et råstoff for dyrking av planter og utvikling av landbruks- og matproduksjon. Det er nødvendig for landbruket og forskere å utvikle avlinger for fremtidige generasjoner,» sa Asdals.

Totalt har Svalbard-genbanken kapasitet til å lagre 2,5 milliarder frøprøver.

For noen år siden ble banken først åpnet for å ta frø fra samlingen og restaurere en samling av avlinger som hadde gått til grunne i landet. Viktige landbruksvekster ble dyrket i Syria etter at krigen ødela frøbanken i Aleppo.

Latvia har nå levert flere sorter etablert i Latvia til frødepotet for ikke-hvit dag. «Samlingen inkluderer hovedsakelig korn: bygg, rug, havre, lin, erter. Alt som er synlig og kjent på den latviske landsbygda. Urter og ulike grønnsaker (tomater og agurker) har også blitt fraktet til Svalbard. Alt som vokser på den latviske landsbygda og passer for latviske forhold,” forklarte Rangis.

Genbanken i hvert land kan signere en avtale med norske myndigheter og deponere sine nasjonale frø på Svalbard gratis. Latvia signerte avtalen for tre år siden, som gjør det mulig å supplere innsamlingen og overføre utvalgte frø i fremtiden. Det eneste man må huske på er at det ikke vil være mulig å lagre genmodifiserte frø, fruktvekster, vegetativt forplantede planter som poteter, bær og frukttrær. Svalbard Genebank er heller ikke et sted å lagre prydplanter.

Artikkelserien er medfinansiert av:


miljøfakta

En feil i artikkelen?

Marker teksten og trykk Ctrl+Enterfor å sende utdraget til redaktøren!

Marker teksten og trykk Rapporter en feil knapper for å sende teksten som skal redigeres!

You may also like