G7-maktene lovet onsdag å gi langsiktig militær støtte til Ukraina, et trekk hyllet av president Volodymyr Zelensky, som imidlertid understreket at dette ikke skulle erstatte hans lands fremtidige medlemskap i Atlanterhavsalliansen.
På den andre dagen av NATO-toppmøtet i Litauens hovedstad Vilnius og nesten 18 måneder etter starten av den russiske invasjonen, presenterte medlemmene av G7 (USA, Storbritannia, Frankrike, Canada, Tyskland, Italia, Japan) en plan for Ukrainas sikkerhet.
Dette for å hjelpe ham med å håndtere den nåværende russiske offensiven og avskrekke Russland fra ethvert «fremtidig væpnet angrep» på naboen.
Denne kunngjøringen, som gjorde Moskva sint, ble beskrevet som «en viktig seier for sikkerheten til Ukraina» av Volodymyr Zelensky.
Men han var nøye med å huske at «den beste garantien for Ukraina er å være i NATO», etter å ha bebreidet lederne av Alliansen hardt dagen før for ikke å ha satt en tidsplan for integreringen av landet hans i denne organisasjonen etter slutten av krigen.
«Eksempel»
– Ukrainas fremtid er i NATO, sa USAs president Joe Biden. Mais, en attendant, «nous allons aider (les Ukrainiens) à bâtir de fortes capacités defensives sur terre, sur mer et dans les airs», at-il dit, avant de louer le courage de ce betaler, et eksempel «for verden hel».
G7-erklæringen utgjør et rammeverk for den påfølgende inngåelsen av bilaterale avtaler mellom medlemslandene og Kiev som beskriver våpnene de vil levere.
Åtte andre land har sluttet seg til dette initiativet, ifølge Madrid: Spania, Nederland, Portugal, Island, Norge, Danmark, Polen og Tsjekkia.
– Vi må sørge for at når krigen tar slutt finnes det troverdige mekanismer for Ukrainas sikkerhet slik at historien ikke gjentar seg, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg før det første møtet i «Ukraina-NATO-rådet» med Volodymyr. Zelensky.
«I dag er vi likeverdige og jeg ser frem til den dagen vi møtes som allierte», fortsatte nordmannen, som nettopp er gjenvalgt for ett år som leder av dette organet.
«Vilkår»
Dagen før, på toppmøtets første dag, lovet lederne å forkorte prosessen som Kiev måtte følge for å bli med i NATO. «Vi vil kunne sende Ukraina en invitasjon til å bli med i Alliansen når de allierte har bestemt seg og betingelsene er oppfylt», heter det i den endelige uttalelsen.
For Volodymyr Zelensky er disse forholdene «relatert til sikkerhet»: «vi forstår at Ukraina ikke kan bli medlem så lenge krigen fortsetter». Han sa at han var «sikker» på å bli med «etter krigen».
Men for den tyske forbundskansleren Olaf Scholz gjelder disse forholdene, «forutsatt i NATO-reglene og kjent for alle», spesielt spørsmål om «demokrati og rettsstaten».
Det endelige kommunikéet fra toppmøtet i Vilnius går ikke mye lenger enn forpliktelsen som ble gitt i 2008 om fremtidig integrering av Ukraina. USA, som er den første militærmakten, er bekymret for å bli involvert i en mulig atomkonflikt med Russland.
Volodymyr Zelensky har hatt bilaterale samtaler med flere ledere, inkludert Joe Biden, som tar til orde for en modell som ligner på den som ble truffet med Israel, der Washington har forpliktet seg til å gi betydelig militærhjelp over tid.
Onsdag kveld vil okkupanten i Det hvite hus holde en tale ved Vilnius University, som beskriver Washingtons forpliktelse til å forsvare hver kvadratcentimeter av NATOs territorium.
Vestlige givere har allerede sendt våpen verdt titalls milliarder euro til Ukraina for å hjelpe landet med å bekjempe den russiske invasjonen.
Tirsdag sa Tyskland at de ville skaffe flere stridsvogner, Patriot forsvarsmissiler og pansrede kjøretøy, verdt ytterligere 700 millioner euro.
Abonner for å få tilgang til alt innholdet vårt.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»