Russisk spionasjerisiko i Norge er redusert, men består, sier kontraetterretning
Utvisningen av 15 ansatte ved den russiske ambassaden i Oslo, mistenkt for å være «etterretningsagenter», har «betraktelig redusert» risikoen for russisk spionasje, men den har ikke forsvunnet, sa norske tjenester fredag.
I en ny illustrasjon av forverringen av forholdet mellom Vesten og Russland i forbindelse med krigen i Ukraina, kunngjorde Norge torsdag at de hadde erklært non gratae 15 ansatte ved den russiske ambassaden – omtrent en tredjedel av de ansatte – mistenkt for å være agenter som utgjør en «trussel mot norske interesser».
– Risikoen for spionasje fra Russland forsvinner ikke, men den er betydelig redusert, kommenterte leder for kontraetterretning for den norske indre sikkerhetstjenesten (PST), Inger Haugland, under en pressekonferanse fredag.
Personene som blir deportert, forklarte han, er «spesialister på forskjellige felt», blant annet siterte han rekruttering av kilder, avlytting og teknisk spionasje, og teknologisk forskning.
Inger Haugland ga eksemplet med en «etterretningsoperatør» som på vegne av russisk militær etterretning (GRU) hadde forsøkt å skaffe seg «avansert undervannsteknologi».
Hvis russiske spionasjeaktiviteter under diplomatisk dekning nå blir berørt, betyr andre kanaler at risikoen fortsatt er, understreket PST også, med henvisning til omstreifende spioner, blindpassasjer, sivile skip som innhenter etterretning og cyberspionasje.
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»