Klimarettferdighetsaksjonen iverksatt mot Norge av tre frivillige organisasjoner mislyktes 4. januar. Oslo-domstolen slo fast at tildeling av nye oljelisenser i Barentshavet i Polhavet ikke var i strid med Grunnloven. En artikkel fra vår partner Miljømagasinet.
Hardt slag for klimarettferdighet. Oslo-domstolen mener at alles rett til et sunt miljø, garantert av Grunnloven § 122, ikke omfatter olje- og gasseksport. Det er med andre ord kun utslipp av klimagasser (GHG) produsert på norsk territorium som kan klandres.
Nemnda ble anlagt av tre frivillige organisasjoner, Greenpeace Norge, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimakampanje, som hevdet at de nye oljelisensene gikk i strid med Parisavtalen og deres rett til et sunt miljø.
Innsiden hans dømmekraftOslo-domstolen konkluderer tvert imot med at innvilgelsen, i mai 2016, av konsesjoner i Barentshavet til 13 oljekonsern (inkludert amerikanerne Chevron og CoconoPhilipps, russiske Lukoil og norske Statoil) viser seg å være i samsvar med konstitusjonen.
Norge har disse lisensene for å reaktivere sin oljeindustri, hvis produksjon er halvert siden 2000. Andre oljeselskaper, som Shell, har imidlertid varslet at boringene i Arktis stoppes etter omfattende skader.
Ett rett, null ansvar
NGOer, støttet av et opprop signert av 500 000 mennesker, uttrykte umiddelbart sin skuffelse. «Vi avviser denne dommen. Klimaet tåler ikke mer olje. Klimaforskere er veldig klare på dette punktet. For oss er det klart at den norske stat bryter Grunnloven og vår rett til et sunt miljø, sier Ingrid Skjoldvær, direktør for Natur og Ungdom.
– Dersom dommerne anerkjente at retten til et sunt miljø tillot klage på miljøskadelige myndighetsvedtak, er det skuffende at de ikke ivaretok Norges klimaansvar, sier Truls Gulowsen, president i Greenpeace Norge.
Syvende største eksportør av klimagassutslipp
Norge, Vest-Europas største olje- og gassprodusent, er verdens syvende største eksportør av klimagassutslipp. Denne kjennelsen går imot en global bevegelse i domstolene, som i økende grad anerkjenner statenes klimaansvar og ikke lenger nøler med å sanksjonere dem.
Der fordømmelse av Nederland av Haag-domstolen, i juni 2015, er et av høydepunktene. Nylig gikk den høyeste regionale domstolen i Hamm, Tyskland, med på å undersøke en peruansk bondes klage mot energiselskapet RWE og ta stilling til gruppens klimaansvar. I saken om Barentshavslisensen har frivillige organisasjoner nå fire uker på seg til å klage.
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»