Fra onsdag 1. februar til søndag 5. februar i Agadir gir Halieutis International Fair en privilegert plass til den blå økonomien. Orientert på identifisering av spaker som fremmer bærekraften til ressursene, «bidrar denne messen også til dynamikken i den maritime fiskesektoren,» sa regjeringssjef Aziz Akhannouch.
Marokko er ledende i Afrika når det gjelder nasjonal fiskeproduksjon i 2022, med 1,55 millioner tonn. Tilsvarer rundt 1 % av verdens fiskeproduksjon. Sektoren mobiliserer 19 064 driftsenheter, inkludert 334 aktive innen havfiske, 1800 innen kystfiske og 17 130 innen håndverksfiske. Den nasjonale flåten har 119 147 ansatte.
Ifølge regjeringssjefen, som innviet Halieutis International Fair onsdag 1. februar, har fiskerisektoren, hvis «eksport har nådd mer enn 28 milliarder dirham i 2022en økning på seksten% om et år», er preget av betydelig, men skjør vekst.
En vesentlig komponent i Halieutis-strategien, den blå økonomien har en tendens til nettopp å redusere sine svakheter. I motsetning til den røde økonomien, som er ødeleggende for miljøet, fremmer den blå økonomien sunn styring av marine og kystnære ressurser, som florerer langs den 3500 km lange marokkanske kystlinjen.
Havet, en blå karbonvask
Imidlertid presser menneskelige aktiviteter disse ressursene til randen av kvelning. De siste tiårene har fiskebestandene i det marokkanske maritime domenet gått ned på grunn av:
– ulovlig, uregulert og urapportert fiske, som står for nesten femten% totale fangster i henhold til FAO;
– overfiske og overkapasitet;
– fiskehabitater som lider av forurensning, kystutvikling og ødeleggende fiskepraksis som gjør det vanskelig for fiskebestandene å komme seg.
Til syvende og sist kan miljøpåvirkningen av svekket havhelse få dramatiske konsekvenser. Fordi mangrover og andre marine plantehabitater er det blå karbonvasker som kan fikse 25 % av CO2-utslippene. De er også bolverk mot stormer og kystflom.
For å unngå det verste har Havfiskeriavdelingen satt i gang flere tiltak innenfor rammen av Halieutis-strategien og Nasjonalt program for utvikling av blå økonomi, i nært samarbeid med Nasjonalt institutt for fiskeriforskning (INRH).
En stor aktør i Halieutis-revolusjonen, «instituttets budsjett har tredoblet seg i løpet av ti år, går fra 100 millioner dirham til mer enn 300 MDH«, sier Abdelmalek Faraj, direktør for INRH. «I samme periode mobiliserte vi også mer enn 1,5 milliarder dirham innen fiskeriforskning, enten når det gjelder infrastruktur eller prosjekter, sier han.
Den vil ikke være liten når det gjelder kravene som stilles: etablering av produktiviteten i havene, generere fordeler for operatørene av sektoren og garantere vekst, matsikkerhet og fremtidig sysselsetting for kystbefolkningen.
En ny tilnærming til romliggjøring av fiskeinnsats
Et av alternativene Landbruks- og havfiskedepartementet har valgt er utbyggingsplanene og fiskeriforvaltningen. De brukes til å avgrense en eller flere utviklingsenheteri tillegg til beskyttede marine enheter.
Denne utvinningsplanen bestemmer også overutnyttede arter eller grupper av arter og setter mål for fiskeriforvaltningenmed mål om å bevare biologisk mangfold og marine økosystemer med sikte på en bærekraftig og rasjonell utnyttelse av fiskebestandene.
Det handler også om å ta hensyn til ressurstilgang, sosioøkonomiske faktorer, tildelte fiskerettigheter og føre-var-tilnærmingen. Regulert ved dekret nr. 2-18-722 av 30. september 2019 ble dette tiltaket tatt i bruk innenfor rammen av fiske etter små pelagiske fisk (ansjos, sardiner, etc.) og fiske sverdfisk.
På kort sikt planlegges det en utviklingsplan under utviklet marokkansk fiskeri. Det små pelagiske fisket har som mål å redusere fiskedødeligheten for å tilpasse seg bestandenes biologiske kapasitet, mmen også for å beskytte de sensitive fasene til de forskjellige populasjonene av små pelagiske fisk, «spesielt sardinidentifisert takket være overvåking og bestemmelse av den romlige og tidsmessige dynamikken til de biologiske syklusene», spesifiserer departementet for maritime fiskeri.
Marokkansk organisert fiske påvirker på sin side ulike arter, bl.a reker, tang og blekksprut. Slik sett er forvaltningstiltakene, som til nå kun har vært brukt på reker, følgende:
– utviklingsenheter;
– biologiske hvileperioder;
– spatio-temporal interdiksjonssoner;
– fastsettelse av kvoter, størrelsen på markedet for fiskearter og toleranseterskel for bifangstarter.
Forvaltningsplanen for sverdfisk innebærer implementering, i Middelhavet, av et utvinningsprogram for sverdfiskbestanden innen 2031, frem til Minimum 60 %. I Atlanterhavet sørger denne forvaltningsplanen for bevaring av sverdfiskbestanden i et balansenivå.
Tre marine verneområder
De marine verneområdene (MPA) etablert i Marokko er en del av kategorien «Beskyttede områder for forvaltning av naturressurser», i henhold til kriteriene til International Union for Conservation of Nature (IUCN). De er marine områder hvor bærekraftig bruk av naturlige økosystemer favoriseres.
For tiden forvaltes de tre MPAene i Marokko av fiskeriforvaltnings- og utviklingsplaner, med en varighet på ti årrevurderes hver fem år :
– Med et overflateareal på 12 700 ha ble Souss-Massa AMP opprettet i 1991;
– Al Hoceima MPA ble opprettet i 2004 og har et havområde på 24 400 ha;
– Khnifiss MPA ble etablert i 2006 og dekker 10 500 ha.
Som en del av National Blue Economy Development Program, i samarbeid med Verdensbanken, vil det bli opprettet fire nye AMP-er i Agadir, Larache, Cap des Trois Fourches og Boujdour. «INRH er et viktig ledd i dette programmet, fordi det evaluerer bestander og varsler når en art er i tilbakegang for å etablere en forvaltningsplan,» spesifiserer en kilde fra Institutt for maritime fiskeri.
385 oppdrettsanlegg for en investering på 8.100 millioner dirham
I følge National Aquaculture Development Agency ferdigstilles 188 oppdrettsanlegg i forskjellige regioner i Marokko. For øyeblikket er det 385. Med en global investering på 8 100 millioner dirham produserer de 370 026 tonn på et område på 10 455 hektar. De sysselsetter 5 765 personer:
– 19 oppdrettsanlegg som krevde en investering på 5000 millioner dirham og okkuperer et maritimt område på 4283 ha. Produksjonen når 53 700 tonn/år og de sysselsetter 1 017 personer;
– 95 tangfarmer som produserer 219.950 tonn per år, i et område på 1.635 ha. Mer enn 1300 mennesker jobber der. De krevde en investering på 1040 millioner dirham;
– 266 skalldyrfarmer, med en global investering på 1500 millioner dirham. Med et areal på 4 377 ha sysselsetter de 3 226 personer og har en avkastning på 91 285 t/år;
– 5 rekefarmer, med en total investering på 490 MDH. De produserer 5.091 tonn per år på et område på 160 ha og sysselsetter 210 personer.
– Veksten i fiskerisektoren er avhengig av settefiskanlegg fordi det hovedsakelig er sjøprodukter med høy merverdi, sier en aktør i sektoren. «Dette er fremtiden til fiskerinæringen«, gleder han seg.
Imidlertid er «investorer noen ganger motvillige til å finansiere dyre gårder uten garantert avkastning på investeringen. Fordi det skal bare en storm til for å ødelegge en hel gård«, beklager flere samtalepartnere med samme stemme, og advarer om mangelen på fingerunger, «som er avgjørende for start av en akvakulturaktivitet».
En av få offshore akvakulturanlegg i verden
«Utviklingen av havbruk står overfor de høye kostnadene for fôr og tilgjengeligheten av yngel«, innrømmer Abdelmalek Faraj. Hovedsakelig importert fra Spania, er fingerunger ment for befolkningen i elver, dammer og settefiskanlegg.
«Det er et eksperimentelt klekkeri for rekefanger som er i ferd med å settes i drift i Dakhla,» kunngjør vår samtalepartner. «Tanken er å mestre produksjonsteknikken.en lang og kjedelig prosess.
«Et intensivt oppdrettssystem uten miljøpåvirkning vil bli satt i drift», fortsetter han. – Når dette langsiktige arbeidet er ferdig, vil vi prøve å produsere en art av marokkanske reker med høy verdi, sier INRH-direktøren.
Men hovedproblemet ligger i «vår manglende evne til å utnytte vårt enorme maritime potensial, spesielt for fiskeoppdrett i havet, fordi vi har svært få verneområder. Marokkos Atlanterhavskyst er åpen for vind og stormer. Vi må lære å operere uansett forholdene, sa Faraj, hvis forskere for tiden tester en offshorefarm utenfor Sidi Ifni i Atlanterhavet.
«Det er bare seks eller syv oppdrettsanlegg i verden. Det marine fiskeridepartementet ga oss prisen 40 millioner dirham for realiseringen av dette prosjektet. Målet er å temme dette nye naturmiljøet for å definere en protokoll og en prosedyre som skal følges”, vurderer Mr. Farraj. Denne protokollen vil bli delt med private operatører.
«Gården har eksistert siden juli 2022, vi observerer den kritiske fasen av vinteren. Det er ikke en teknologi kjøpt eller importert fra utlandet. Sikkert internasjonale eksperter følger oss, men det er med sikte på å eksperimentere med marokkanske prototyper av marokkanske marine parker, sier han fornøyd.
En applikasjon for å bekjempe fiskeutkast
Fiskeutkast er en plage for den maritime fiskerisektoren. Ifølge FAO er det den delen av fangstene som ikke er landet, som består av ikke-omsettelig fisk (beskyttede arter), skadet, under lovlig størrelse, av liten økonomisk verdi eller hvis kvoter er oppbrukt.
«Å bekjempe denne dårlige praksisen er ikke lett», innrømmer en kilde fra Sjøfartsdepartementet. «Fordi problemet er inne Overvåking av fiskefartøy på åpent hav..» For å omgå denne grensen, «har Norge vedtatt for eksempel nullutslippspolitikken. Men som det er, er en slik politikk ikke gjeldende i Marokko», kvalifiserer vår kilde. Spesielt gitt lovgivningen som pålegger visse kvoter og kalibrering av fangster.
På sin side er INRH forpliktet til kunstig intelligens. «Vi utvikler versjon 2.0 av en applikasjon som heter «Smart Fishing»sier Abdelmalek Faraj. Dette verktøyet, som kombinerer lønnsomhet og miljøvern, er basert på daglig oppdaterte biologiske datakart og værmeldinger», beskriver han.
I versjon 1.0 er Smart Fishing-appen testet «i små pelagikk og muligens i tilfelle blekksprutfiske«, fortsetter han. Et ambisiøst mål noen ganger frustrert av mangelen på støtte og bevissthet fra fiskerne.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»