Husholdningsprodukter farligere enn forventet for helse og miljø

I likhet med utslipp fra fabrikker eller biler, er rengjørings- og hygieneprodukter nå blant de viktigste årsakene til luftforurensning og helseproblemer.

en tekst av Renaud Manuguerra-Gagné

To nyere studier viser at produkter som parfyme, sjampo, vaskemidler og maling har større innvirkning på miljøet enn forventet. De bidrar like mye som biler til dannelsen av smog.

Helsemessig gir de også betydelige lungeproblemer hos personer som bruker dem daglig.

Løsemidler er, som andre petroleumsprodukter, blant de største produsentene av flyktige organiske forbindelser, det vil si damper som inneholder karbon, klor eller svovel.

Disse dampene er irriterende stoffer som kan forårsake luftveisproblemer. I tillegg, når de først er i luften, kan de reagere med sollys og danne ozon nær bakken eller andre gasser som er ansvarlige for utseendet til smog.

Kan sammenlignes med sigaretter

Studier har allerede målt effekten av husholdningsprodukter på astma, men mindre er kjent om deres effekt over levetiden. Mange som jobber i renholdsbransjen har ikke noe annet valg enn å bli eksponert for det på daglig basis.

For å vurdere påvirkningen på deres respirasjonsfunksjoner brukte norske forskere data fra mer enn 6000 deltakere som ble fulgt i 20 år.

Resultatene deres, publisert i tidsskriftet American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine (Nytt vindu)viser at etter flere tiår var lungekapasiteten til kvinner som brukte husholdningsprodukter daglig betydelig påvirket.

Selv om det er normalt at lungekapasiteten avtar etter hvert som vi blir eldre, var denne nedgangen mye raskere hos studiepersonene, det samme som om disse kvinnene røykte en eller to pakker om dagen i 20 år.

For forskere er det sannsynlig at daglig eksponering for disse dampene skader de skjøre cellene som kler innsiden av lungene og som produserer slim som er avgjørende for beskyttelse og riktig funksjon av dette organet.

Denne effekten ble imidlertid ikke observert hos mennene i studien. Selv om de kan være mindre følsomme for de giftige effektene av disse røykene, sier forskerne at dataene deres kan ha blitt påvirket av færre menn som jobber i vaktmesteravdelinger.

Kan sammenlignes med biler

Problemet med husholdningsprodukter er ikke bare begrenset til den omgivende luften i et hjem. Når de først er ute, bidrar de betydelig til luftforurensning.

Denne effekten har vært kjent i flere år, men en studie publisert i Vitenskap (Nytt vindu) viser at bidraget fra disse utslippene til smog nå er på nivå med biler.

Hvis vi oppdager dette fenomenet i dag, er det ikke det at utslippene av flyktige organiske forbindelser øker, men snarere at forskrifter om forurensende utslipp fra biler har klart å redusere innvirkningen fra kjøretøy på luftforurensning siden 1970-tallet.

Dette fallet gjorde det mulig å identifisere nye kilder som allerede var tilstede i luften.

Biler brukes fortsatt mye mer enn husholdningsprodukter, men sistnevnte er designet for å spre duften ut i luften. Opptil 40 % av disse produktene kan havne i luften vi puster inn ved hver bruk.

Forskerne påpeker at i påvente av nye forskrifter kan forbrukeren redusere disse utslippene på egenhånd. De fleste av disse kjemikaliene kan enkelt brukes i mindre mengder eller erstattes med såpe og vann.