Hvilke land styres av ekstreme høyre i Europa (og hva skjer der)?

Giorgia Meloni og Viktor Orbán, 21. september 2019 i Roma ©BelgaImage

21. oktober, flere uker etter valget, har Italia fått sin nye regjering. For første gang i historien er det en kvinne som skal lede landet, Giorgia Meloni, ved å bli president i Ministerrådet (dvs. statsminister). En nyhet som kan virke progressiv, bortsett fra at han også står i spissen for det høyreekstreme partiet Fratelli d’Italia (Brødre av Italia). Hans regjering inkluderer også Matteo Salvinis Lega, også et høyreekstremt parti, og Silvio Berlusconis høyreorienterte Forza Italia-parti.

I tillegg til Italia, etablerer ytre høyre seg i et økende antall land rundt om i verden. Enten i Europa, Amerika eller Asia, har denne nykonservative politiske strømmen klart å konsolidere seg og fortsetter å påvirke regjeringsbeslutninger.

Aksen Budapest-Warszawa

I Den europeiske union (EU), i tillegg til den italienske saken, er ekstreme høyre mest kjent for å lede to land som har blitt bråkmakere i kontinentalpolitikken: Ungarn til Viktor Orbán (Fidesz) og Polen til Mateusz Morawiecki (lov og Rettferdighet). , PiS). Le Premier Hongrois détient le pouvoir depuis 2010 tandis at PiS er arrivé à la tête de la Pologne i 2015. Dans un cas comme dans l’autre, ces États sont depuis connus pour leurs politiques eurosceptiques, en bloquant les plans de reemple European plans de reemple . Viktor Orbán fortsetter å demonstrere dette ved å motsette seg EU i en hel rekke saker, inkludert de siste ukene: motstand mot sanksjoner mot Russland, motstand mot vedtakelse av anti-korrupsjonsreformer og minsteskatt på multinasjonale selskaper, etc. I Warszawa, det samme, med avhør av EU-traktatene dømt «uforenlig» med den polske loven, men hvis tonen er mer anti-russisk.

Begge regjeringene blir også jevnlig kritisert for sine angrep på rettsstaten, derav den konstante trusselen om EU-sanksjoner. Så snart den kom til makten, gjennomførte PiS en rekke reformer for å styrke sin kontroll over rettssystemet. Det samme i Ungarn, der endringen av grunnloven i 2011 fratok forfatningsdomstolen mye av dens privilegier, etterfulgt av andre tiltak. Så, i det ene tilfellet som i det andre, fastholder disse regjeringene begrense retten til abort (derfor demonstrasjoner, spesielt i Polen, hvor svangerskapsavbrudd nå nærmest er forbudt) og hevder diskriminering av migranter (med unntak av ukrainerne) med spesielt anti-migrantmurer på grensene. Viktor Orbáns taler blir også jevnlig fordømt for å ha rasistiske overtoner. Etter en symbolsk avstemning vedtok Europaparlamentet i september i fjor at Ungarn ikke lenger var et ekte demokrati.

Lese: Viktor Orban på fem dater

Dermed har Budapest og Warszawa fortsatt å se sine posisjoner forringes på internasjonale rangeringer som f.eksTransparency Internationals korrupsjonsindeks (hvor Ungarn nå er nesten på høyde med Bulgaria, den dårligste studenten i EU). Det samme i Reportere uten grenser World Press Freedom Index (hvor Ungarn denne gangen har eselhatten til EU), en refleksjon av konsentrasjon av media i hendene på folk lojale mot partiene i spissen for disse landene. de LHBT+-rettigheter er mye angrepetmed Budapest som lager mye støy med sin anti-LHBT-lov fra 2021 og Warszawa er det desidert verste landet i EU for dette ifølge ILGA-Europe foreningsrangering.

Har du sett regnbuekartet og indeksen for 2022 ennå? ILGA-Europe undersøker lovene og retningslinjene i 49 land over hele Europa. Bekrefte https://t.co/aTIBONQOI3 å kjenne den nåværende situasjonen for menneskerettighetene til LHBTI-personer i hvert land 🏳️‍🌈 pic.twitter.com/5yvEsxBy6K

— ILGA-Europe (@ILGAEurope) 13. mai 2022

Sverige, et progressivt land som tar en sving til høyre

Det har blitt gjort mye ut av saken med Sverige de siste ukene, med de høyreekstreme Sverigedemokraterna (SD) som kom på andreplass i valget kun etter Socialdemokraterna. Denne tirsdagen ble det dannet en høyrekoalisjon med hans støtte. Selv om det ikke er til stede i regjeringen, er partiet involvert i alt arbeidet. Slik har Stockholm nettopp satt en stopper denne uken for «feministisk diplomati», et konsept fremmet av Sverige siden 2014. Likestilling i regjeringen respekteres ikke lenger, nå er menn i flertall.

Lese: Valg i Sverige: historisk seier til høyre og ytre høyre

Men det er ikke alt! For første gang siden 1987 har ikke Sverige lenger et ekte miljø- og klimadepartement. Dette har nettopp blitt undertrykt i sin opprinnelige form for å forbli under tilsyn av Energi- og industridepartementet. NGOer frykter nå at Stockholm går baklengs når det gjelder å bekjempe global oppvarming. Den nye industriministeren spesifiserte at hvis Sverige ville respektere Paris-avtalen, «vi vil gjøre dette uten å ødelegge svenske bedrifter og familieøkonomien«. Atomkraftverk bør også bygges i det skandinaviske riket. Høyrekoalisjonens program sørger for resten blant annet større innvandringskontroll, med særlig tøffere vilkår for å få svensk statsborgerskap, ransaking autorisert til politiet uten mistenkelig opptreden i visse sensitive nabolag, mulighet for å vitne anonymt i retten.

Hva skjer med Italia med den nye regjeringen?

I Italia oppstår nå spørsmålet om hvilken politikk Meloni-regjeringen vil føre. Også her er det innvandrere som er målet. NGOer forbereder seg på å se Romas tone hardne til, som da Matteo Salvini var innenriksminister i 2018-2019, med systematiske blokader i Middelhavet. Lederen for Lega vil ikke gå tilbake til sitt gamle departement (han blir minister for infrastruktur og mobilitet), men det er kjent at den som ble plassert i innenriksdepartementet, Matteo Piantedosi, tok tak i båten til en NGO for forsvar av migranter. Giorgia Meloni legger heller ikke skjul på sin motstand mot abort (som allerede er begrenset tilgang til i flere regioner styrt av den italienske høyresiden) og hennes ønske om å kjempe mot «LHBT-lobbyister«, som resonerer med hans forsvar for»tradisjonell familie«. Hvis presidenten for Fratelli d’Italia motsetter seg Russland, slutter ikke de to andre partiene i hennes regjering å vise sine sympatier for Vladimir Putin, noe som reiser spørsmålet om den italienske politikken som skal følges i møte med friheten. av pressen reiser Silvio Berlusconis innflytelse i deler av italienske medier spørsmål.

Lese: Italia: hvordan Melonis ekstreme høyre vant valget

Sammensetningen av den nye regjeringen viser imidlertid at Giorgia Meloni også ønsker å berolige sine europeiske partnere. Det er derfor proeuropeerne som har overtatt roret i departementer som er like viktige som økonomi og finans (med Giancarlo Giorgetti) eller utenrikssaker (med tidligere president for Europaparlamentet Antonio Tajani). Vær imidlertid oppmerksom på at neokonservative elementer fortsatt er til stede i regjeringen. Tre fjerdedeler av medlemmene er menn, og blant kvinnene er familieministeren Eugenia Roccella, kjent for sin tilslutning til tradisjonalistisk katolisisme. Når det gjelder klimapolitikken til Meloni-kabinettet, er det et stort spørsmålstegn. Dette kapittelet var nesten fraværende i programmet til Fratelli d’Italia, uten at det ble satt noen mål. Fornybar energi fortsetter å fremmes, men på samme måte som fossilt brensel. Den nye miljøministeren, Paolo Zangrillo, ble avhørt av La Repubblica om hans evner i saken. Ditt svar: «Jeg har alltid vært ansvarlig for arbeidsforhold, og jeg sto blant annet i spissen for Acea, hovedstadens energiselskap.«.

Falt ytterst til høyre, men fortsatt i bakhold i andre deler av Europa

I andre deler av Europa har den ekstreme høyresiden også styrt andre land, men har siden mistet makten. Dette er tilfelle i Østerrike, hvor FPÖ var en del av regjeringen mellom 1983 og 1986 (med sosialdemokratene), deretter i 2000-2007 og 2017-2019 (med de konservative). I 2019 utløste avsløringen av koblinger mellom partileder Norbert Hofert og det russiske oligarkiet hans fall. FPÖ sies fortsatt å ligge på 24 % i de siste meningsmålingene. I Slovenia, det nå høyreekstreme demokratiske partiet, styrte landet med jernhånd mellom 2020 og 2022. Landet ble da kritisert for sine økende angrep på pressefriheten og rettsstaten, eller advarsler fra EU-parlamentet. Den slovenske regjeringen motsatte seg også innvandrerne direkte. Siden juni har en ny leder, denne gangen fra sentrum-venstre, stått ved roret i Slovenia. I Slovakiadet høyreekstreme partiet SNS deltok i den svært kontroversielle Fico-regjeringen, som falt etter at Ján Kuciak-saken avslørte utbredt korrupsjon og rettferdighet underlagt utøvende makt, deretter Pellegrini-regjeringen som tiltrådte frem til 2020.

Til slutt, utenfor EU, finner vi også eksemplet på Norgeder det konservative partiet styrte landet med Fremskrittspartiet (FrP), det mest høyreorienterte partiet i det norske stortinget, fra 2013 til 2020. Selv om ryktet er svovelholdig, har FrP ønsket å fremstå respektabelt siden 2006, med en tendens til å rykke ned. sin fremmedfrykt og islamofobi i bakgrunnen for å fremme en «Norsk Thatcherisme«.

Og i resten av verden?

I resten av verden kan flere regjeringer klassifiseres som høyreekstreme, eller i det minste svært radikale høyre. Selvfølgelig kan vi gi et eksempel på Donald Trump i USA, som mistet makten i januar 2021, men andre fortsetter å lede landene sine. Det er tilfellet med Vladimir Putinhvis ideer nærmer seg et parti som National Rally i Frankrike. I India, statsministerens parti Narendra Modi, BJP, er kjent for sin tilslutning til hinduistisk tradisjon og sin politikk for diskriminering av den muslimske befolkningen. NGOer kritiserer ofte den indiske regjeringen for dens angrep på pressefrihet og menneskerettigheter.

Til slutt, la oss nevne eksemplet på Jair Bolsonaro i spissen for Brasil, med dets mange angrep mot rettsstaten, rettferdighetens uavhengighet, pressefrihet, bevaring av Amazonas, kampen mot global oppvarming, forsvar av urbefolkningssamfunn, etc. Denne søndagen 30. oktober møter han Lula i andre runde av presidentvalget, med en kamp som lover å bli tett.