Aktivister som representerer Norges samiske samfunn har i månedsvis bedt om å rive vindturbinene, og anklaget Norge for å «sette profitt foran urfolks rettigheter». I forrige uke startet aktivister som satt skulder ved skulder en protestokkupasjon av inngangen til Energidepartementet i Oslo.
Internasjonal gransking av Norges praksis skjerpet onsdag, da Thunberg ble «fjernet» to ganger av politiet etter at hun og andre demonstranter blokkerte inngangen til landets finansdepartement og deretter klima- og miljødepartementet, opplyser Oslo-politiet i en uttalelse. . Myndighetene hadde allerede utvist demonstrantene tidlig mandag, ifølge et Instagram-innlegg delt av Thunberg.
Aktivistene viser til en avgjørelse fra Norges høyesterett, som i 2021 slo fast at vindparkene krenket de kulturelle rettighetene til samiske gjetere. Infrastrukturen, som er en del av et prosjekt verdt over en milliard dollar, er imidlertid fortsatt i drift.
Energidepartementet sa i en e-postmelding onsdag at høyesterettsdommen ikke avgjorde hva de skulle gjøre med de to vindparkene. «Ettersom vindturbinene allerede er bygget og i drift, er det første vi må gjøre å undersøke om det finnes løsninger som gjør at reindrift og vindturbiner kan operere sammen,» sa utenriksminister Elisabeth Saether, og nevner behovet for en «tilstrekkelig grunnlag for å ta en beslutning.
Norske vindparker består av 151 turbiner, som kom på nett i 2019 og 2020.
Statkraft, det norske statlige selskapet og deleier av vindparkene, erkjente i en uttalelse onsdag at «den nåværende situasjonen er krevende for gjetere som opererer i det sørlige Fosen», og la til at «den berørte samiske befolkningen bør få fortsette. deres kulturelle praksis, men selskapet sa at det ikke ønsket å «forutsi resultatet» av vurderingene for å avgjøre hva som skal gjøres.
En ordfører i Midt-Norge sa til NRK at vindparkene vil skape arbeidsplasser og fornybar energi og at han håper en avtale kan oppnås.
Samene teller mellom 50 000 og 100 000 mennesker, ifølge International Working Group for Indigenous Affairs, inkludert ikke færre enn 65 000 i Norge. FN har dokumentert hvordan de nordiske landene lenge har undertrykt deres språk og skikker, selv om nyere norske regjeringer har tatt skritt for å beskytte deres kultur, sier eksperter.
Mens land legger ut på et kappløp for å redusere karbonutslipp, fremhever kampen om vindturbiner vanskelighetene som står overfor de hvis land, ressurser og kulturliv er involvert i klimaløsninger. Det samiske folkets situasjon gjenspeiler den til landsbyboere i Sør-Thailand som har sett et nytt biomasseanlegg kutte av vannforsyningen, ifølge nyhetsrapporter. I Mexico klarte aktivister som påsto et brudd på urfolks rettigheter å forhindre byggingen av det som ville vært en av de største vindparkene i Latin-Amerika på urfolksområder i Oaxaca.
Urfolks rettigheter må «gå hånd i hånd» med klimatiltak, sa Thunberg til Reuters i Norge. Handlingen «kan ikke gjøres til skade for visse personer. Så det er ikke klimarettferdighet.»
Antall påstander om rettighetsbrudd knyttet til prosjekter for fornybar energi har steget de siste årene, ifølge en rapport fra 2022 fra det britiske-baserte Business and Human Rights Resource Centre, som sa at de mest alvorlige og hyppigste påstandene var relatert til mangelen på respekt for urfolks landrettigheter.
Selv om Norge skylder mye av sin nåværende rikdom til utviklingen av enorme olje- og gassforekomster utenfor kysten, kaller den uavhengige Climate Action Tracker Norges klimainnsats «nesten tilstrekkelig», og legger til at Oslos politikk «fortsatt ikke er i samsvar» med det som trengs for å begrense global oppvarming til 1,5 grader Celsius (2,7 grader Fahrenheit) over førindustrielt nivå. Vindkraft, som genererte rundt 8,5 % av landets elektrisitet i 2020, blir sett på som et viktig aktivum.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»