Livet sitt skylder han en lampe: Tor Selnes er et skredmirakel som på tragisk vis brakte frem Svalbards sårbarhet for klimaendringer, i en arktisk region som varmes opp raskest i verden.
Denne lørdagen 19. desember 2015, mindre enn en uke før jul, døser den 54 år gamle pedagogiske assistenten hjemme hos seg i Longyearbyen, hovedstaden i denne norske øygruppen halvveis mellom fastlands-Norge og Nordpolen.
Plutselig falt det snømasser ned skråningen av Sukkertoppen, fjellet som vender ut mot byen, og flatet to husrekker.
Tor Selnes beveger seg 80 meter og rommet hvor han sover er fullstendig knust.
For å unngå å bli fanget i snøfallet, ta en lysarmatur fra taket i noen sekunder. «Det var som om jeg var i en vaskemaskin, omgitt av plater, glass, skarpe gjenstander, alt du kan forestille deg,» sier han.
Han slapp unna med kutt og blåmerker. I en annen fløy av huset er hennes tre barn uskadd.
Men to naboer døde der, Atle, som han hadde spilt poker med dagen før, og Nikoline, en to år gammel jente.
Dramaet, som inntil da hadde vært ansett som utenkelig, hadde effekten av et elektrisk sjokk på dette fellesskapet på mindre enn 2500 sjeler.
– Det har vært mye snakk om klimaendringer siden jeg kom (…), men det var vanskelig å se eller ta inn over seg, sier forfatter og journalist Line Nagell Ylvisåker, som har bodd i Longyearbyen siden 2005.
«Når du bor her, er det som å se et barn vokse opp: du ser ikke isbreene trekke seg tilbake» dag for dag, sier han.
– Gruvedrift fortid –
På Svalbard betyr klimaendringer kortere vintre, jojotemperaturer, kraftigere og mer intense nedbørsmengder og smeltende permafrost. Så mange forhold som bidrar til snøskred og jordskred…
I dagene etter tragedien falt regn, upassende i juleperioden, over byen. Så kom rekordrekord den påfølgende høsten, og et nytt snøskred som feide bort et annet hjem og ikke forårsaket personskader i 2017.
— Før snakket vi mye om isbjørn, nye arter, hva som skulle skje i naturen, fortsetter Line Nagell Ylvisåker.
«Isbjørnen som fløt på et isstykke symboliserte det, men (kjeden av værulykker, red.anm.) fikk meg til å åpne øynene for hvordan den påvirker oss mennesker også, legger han til.
Etter de to skredene fordømte myndighetene 144 hus som ble ansett som sårbare. Det er omtrent 10 % av byens bygningsmasse, som nå er erstattet av en gigantisk skredsperre laget av store granittblokker.
Et grusomt tilbakeslag for Longyearbyen, hvis historie er nært knyttet til fossilt brensel.
En munter sammenblanding av fargerike trehus, byen ble grunnlagt i 1906 av den amerikanske forretningsmannen John Munro Longyear, som kom til gruvedrift for kull.
Hvis nesten alle gruvene er stengt i dag -den siste bør normalt være neste år-, står et enormt skur for gruvelastebiler på høyden av byen, et vitne om denne gruvefortiden.
Kull (nesten) lagret i museet, det er klimaendringene som nå former bylandskapet.
– Tilgangspunkt –
Ifølge Ketil Isaksen, forsker ved Meteorologisk institutt, er Svalbard-regionen «det stedet på jorden med høyest temperaturøkning».
I den nordlige delen av Barentshavet som bader øygruppen, er oppvarmingen opptil syv ganger raskere enn på planeten, viser en studie der han var medforfatter.
Skylden ligger på tilbaketrekkende havis, som forskerne sier normalt fungerer som et isolerende teppe som hindrer havet i å varme opp atmosfæren om vinteren og skjermer havet mot solen om sommeren.
I Longyearbyen svekker smeltende permafrost bakken, flimrer med gatelys og tvinger husfundamentet til å pusses opp. Inntil da overflødig for dette kalde og tørre klimaet, dukker det opp takrenner på takene…
I utkanten av byen har den nå feilnavnede Isfjorden («isfjorden»), som en gang kunne krysses med snøscooter om vinteren, ikke sett faktisk isdannelse på overflaten siden 2004.
Til og med det berømte verdensfrøreservatet, som visstnok beskytter det biologiske mangfoldet av planter fra menneskets upassende og naturkatastrofer, måtte gjennomgå store arbeider etter den uventede infiltrasjonen av vann i tunnelen som kontrollerer dens inntreden i innvollene til et fjell.
På kontorene til Svalbardposten oppsummerer sjefredaktør Børre Haugli situasjonen med en sjokkformel. Klima forandringer? I dag, «vi diskuterer det ikke, vi ser det».
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»