I Norge avslører vikingskipet Gjellestad sine hemmeligheter

Var buen hennes utsmykket med hester og hunder? Var spor av stiliserte monstre skåret inn i skipets skrog? Eller dragehoder? Siden 1904 og oppdagelsen av Osebergskipet (9. århundre) var det ikke gravd ut noe vikingskip i Norge. Derfor, på slutten av 2021, denne stolthetsfølelsen som skandinaviske arkeologer opplever etter deres siste penselstrøk på baugen til den som ble funnet begravd i Gjellestad, ikke langt fra Halden, i Sørøst-Norge. Den ble oppdaget begravd under en gravhaug høsten 2018 takket være studier utført med jordpenetrerende radar (GPR).

Et bilde utgitt 15. oktober 2018 av Norsk institutt for kulturforskning (Niku) viser konturene av et vikingskip identifisert av georadar, nær Halden, Norge. Kreditt: Niku/AFP

Dette skipet var blitt gravlagt rundt år 800 etter vikingegravskikken til enkelte høvdinger

Studiet ditt er nettopp fullført. Under de gresskledde kurvene til en haug på 32 meter i diameter, hadde dette skipet blitt gravlagt rundt år 800, etter vikingskikken med å begrave enkelte høvdinger. Logget fra en nærliggende elv, hadde båten blitt avsatt i bunnen av en gravd brønn. En tung oppgave som måtte føderere intervensjonen til et stort antall mennesker, kanskje slaver (ta dem med). Deretter ble installasjonen av et gravkammer reist på båten for å huse restene av avdøde. Seremonier ble trolig utført før det hele ble dekket med et tykt jordlag arrangert for ikke å knuse skipet. Så gikk århundrene. Tiden har gjort jobben sin…og det samme har plyndrerne.

Utgraving av Gjellestad vikingskip av norske arkeologer, i oktober 2020. Kreditt: Marghrethe KH Havgar

Etter å ha funnet fartøyet i avansert degraderingstilstand, har Christian Lochsen Rodsud, forsker ved Universitetet i Oslo, stadig fremskyndet arbeidet slik at mest mulig informasjon samles inn før den forsvinner under mikroskopiske sopps destruktive fremmarsj. Leder for skipsgravingsprosjektet Gjellestad sørget for at alle restene ble hentet ut i form av jordblokker, for å bli nøye analysert i laboratoriene til Historisk museum i Oslo, i hjertet av hovedstaden.

En av jordblokkene brakt fra Gjellestad til Nasjonalmuseet i Oslo (november), for laboratoriegraving. Studiepoeng: Kulturhistorisk Museum.

Jern- og kobberlegeringsfragmenter funnet i gravkammeret, elementer av brystet så vel som maskinvare, og hundrevis av spiker og nagler fra skroget ble trukket ut fra bakken …»Plasseringen av hver spiker har blitt omhyggelig plassert for å bevare strukturen til skipet og tillate det å bli rekonstruert i 3D.«, forklarer Christian Lochsen Rodsud, akkompagnert av Vitenskap og fremtid.

Beskyttelse av spiker og nagler oppdaget i skipets skrog. Kreditt: Marghrethe KH Havgar

Analogt med vikingskipene Oseberg og Gokstad (leserammet), stjal de også alt. «Til tross for dette klarte vi å samle mange ledetråder.«, spesifiserer arkeologen. I gravkammeret ble det samlet inn hestetenner i mengde, samt 560 kalsinerte storfebein og menneskebein.Vi hadde allerede funnet tilfeller av halshugging av dyr i andre vikingelitære gravrester.» fortsetter Christian Lochsen Rodsud. Viktigst blant funnene som overrasket arkeologene var bartræret som ble brukt til gulvet på skipet, i stedet for den forventede eiken, samt det rustne avtrykket av en stor øks avsatt under skroget. Var de relikviene etter et ritual? Sedimentblokken som inneholdt den vil snart bli skannet og røntgenfotografert.

Jernnagle røntgenfotografert i smussgangen. Studiepoeng: Kulturhistorisk Museum

Christian Lochsen Rodsud legger til: «For oss er det viktigste den generelle dokumentasjonen av båten. Det vil tillate oss å lage en digital modell av alle restene, som deretter vil tjene som grunnlag for rekonstruksjonen. Vi har fortsatt mange års arbeid foran oss med analysen av materialet brakt til Oslo Naturhistoriske museum. Røntgen- og CT-skanningsfunn, bevaring av gjenstander og vrak av det fremtidige skipet er blant forskningsprioriteringene våre.«.

Blant funnene, det av en enorm ravperle som kanskje ikke er et unikt tilfelle. Studiepoeng: Kulturhistorisk museum.

Faktisk forventes overraskelser under laboratorietester. Dermed har man skimtet fargede perler skjult i visse sedimentblokker som snart skal undersøkes. En av dem, en diger ravperle, er allerede utvunnet. «Kan være en sverdperle«, ifølge den norske arkeologen. Lenge fascinert av ravet som de lånte beskyttende dyder til, prydet vikingene, i likhet med sine forgjengere, sverdene sine med disse perlene. Bundet til sliren med en snor fungerte de som en amulett. De som ble gjenfunnet i Gjellestads skip kan ha tjent til å beskytte den avdøde på hans reise til Valhalla, vikingkrigernes paradis.

Gravskipene til Oseberg og Gokstad

Fram til Gjellestadskipet i 2018 var det kun gravd fram to vikinggravskip i Norge. Den på Gokstad, i Sandar, av Nicolay Nicolaysen, i 1880 og den på Oseberg, 21 m lang, av Gabriel Gustafson, i 1904. Den første, som skal ha vært brukt til navigering på åpent hav, var graven til en mann, nær hvilken restene av to påfugler og to rovfugler ble gravd opp. Utenfor skipet lå tolv hester og sju hunder.

Osebergskipet, et av de få bevarte vikingskipene som for tiden er utstilt på «Vikingskipsmuseet» i Oslo, Norge. Kreditt: AFP

Når det gjelder Oseberg-gravskipet, ga det imponerende rester, inkludert femten hester, fire hunder, to okser, sleder og en enorm mengde organisk materiale, inkludert dyrebare tekstiler.

Osebergskipet, da det ble oppdaget i 1904. Kreditt: AFP

I 1948 ble det også funnet bein fra to høytstående kvinner der. Disse figurene kan ha vært knyttet til Norges første konge, Harald den Hårfagre. Når det gjelder mulige tolkninger av bruken av båter i skandinaviske gravskikk, er det tanken om å hjelpe til med å transportere de døde til livet etter døden. Justeringer av naviforme steiner har gradvis erstattet disse kongeskipene som graver over tid.