Elin L’Estrange insisterer: «Glem fremfor alt å skrive at det kan kureres, så lenge du får riktig behandling!» » 22. juli 2011, da han da var 23 år gammel, var den unge nordmannen på øya Utoya, rundt førti kilometer vest for Oslo. For første gang fulgte broren ham til den årlige Labour Youth League (AUF) sommerleir. De første skuddene ble hørt rundt klokken 17.20. Forkledd som politimann ankom den høyreekstreme terroristen Anders Behring Breivik øya etter å ha detonert en bombe utenfor regjeringens hovedkvarter i Oslo. Elin L’Estrange og broren hennes løp gjennom skogen, for så å gjemte seg i vannkanten før de svømte bort.
De overlevde begge. 69 av de 564 ungdommene på øya døde og rundt 100 ble skadet. De fleste var under 20 år. Åtte andre personer ble drept i angrepet i Oslo.
I månedsvis mistet Elin matlysten og mistet søvnen. Tilbakeblikk førte henne stadig tilbake til øya. Hun var livredd for at hun aldri skulle komme tilbake til et nesten normalt liv: «Jeg søkte på internett etter historier om overlevende fra 9/11-angrepene i New York. Jeg ville vite når det hele skulle ta slutt, men ingen kunne gi meg en diagnose.» hun sier.
et stort traume
Det er svært få studier som følger overlevende etter terrorangrep over tid. «Det er ikke lett å rekruttere deltakere, for de har nettopp hatt en forferdelig opplevelse. Og likevel er det veldig viktig å kunne forske for å tilby de riktige behandlingene.» sier Grete Dyb, professor i barne- og ungdomspsykiatri og forsker ved Norsk senter for studier om vold og traumatisk stress.
Derfor, sammen med teamet sitt, kontaktet han de overlevende fra Utoya-angrepet og deres foreldre for et innledende intervju noen måneder etter angrepet. Siden den gang har det blitt gjennomført tre andre intervjuer. Den siste var åtte og et halvt år etter 22. juli. Nesten åtte av ti overlevende sa ja til å delta minst én gang.
Lagt ut 31. mai overrasket de siste resultatene Grete Dyb «Jeg trodde at 10 % av unge mennesker fortsatt ville trenge omsorg. Jeg hadde aldri forestilt meg at en tredjepart skulle fortsette å lide så mye, så lenge etter det. » For psykiateren forklarer nivået av eksponering for vold -ganske likt Bataclan-angrepet – omfanget av traumet: – Angrepet varte i mer enn en time. Ungdommene var fanget på øya, de klarte ikke å unnslippe. Noen ble jaget av drapsmannen og de fleste var vitne til scener med ekstrem vold. »
Du må fortsatt lese 48,62% av denne artikkelen. Følgende er kun for abonnenter.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»