dukker
Artikkel forbeholdt abonnenter.
Innenfor rammen av den internasjonale festivalen i Stamsund, en liten fiskerihavn nord i landet, presenterte direktøren for Figurteatret, Yngvild Aspeli, sin filmatisering med dukker og skuespillere av Bram Stoker-myten, som også kan oppdages i off. d’Avignon.
Hvor er alle sammen? Noen timer før paraden som åpner Den Internasjonale Teaterfestivalen i Stamsund, en fiskerihavn med rundt 1100 innbyggere, på de avsidesliggende Lofotene i Norge, er vi bekymret. Vi så tydelig noen fuchsia-rosa volanger teipet til trefasader, en mengde lam på det neongrønne gresset i fjellene som brått falt i vannet, en spekkhoggerfamilie som boltret seg, å glede, under midnattssolen i Norskehavet , en The oter tørker raskt på en stein før neste regn. På marche le long des maisons de pêcheurs en bois rutilantes rouges sur pilotis accordées à des bateaux de pêche alle også nickels – la saison est terminae –, på contemplate des têtes de morue sechées suspendues comme des gousses d’ail sur des sortes d’étendo av tre. Men mennesker? Tilskuerne til Stamfesten og de tre teatrene i byen (snart er det fire, siden den viktigste, Figurteatret, trenger en utvidelse). Hvor skal de komme fra? Til og med Coop, byens eneste supermarked, avis og apotek, ligger øde.
skidresser
Sett fra Frankrike er den stimulerende appetitten på levende kunst i denne ellers travle lille fiskehavnen gåtefull. For å forstå denne entusiasmen må vi omveie gjennom «fiskekrisen» som rystet landet på 1980-tallet, på tidspunktet for børskrakket i 1987 før
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»