Norske nasjonale retningslinjer for behandling av personer med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori er utilstrekkelige og må revideres for å beskytte pasienter og bedre veilede helsepersonell, ifølge en rapport fra Statens helseforskningsråd (Ukom) publisert i begynnelsen av måneden. .1 En engelsk versjon er ventet i april.
Ukom fant at retningslinjene, publisert i 2020 av Helsedirektoratet, ikke gir klare nok rammer for pasientvurdering, behandling og informert samtykke, sa Stine Marit Moen, overlege i Ukom. Dette ga for mye rom for legetolkning og uberettigede variasjoner i omsorgen.
Rådet mottok bekymringsmeldinger fra familiemedlemmer til pasienter, leger og andre, noe som førte til undersøkelsen og rapporten. – Vi er bekymret for at det er underbehandling, overbehandling og mishandling, med variasjoner i beskyttelse og omfanget av tverrfaglig involvering, som utgjør en trussel mot pasientsikkerheten, sier Moen til AFP. BMJ.
Rapporten finner at det ikke er tilstrekkelig bevis for å støtte bruken av pubertetsblokkere og intersex-hormonbehandling blant unge mennesker, spesielt blant ungdommer som i økende grad søker helsetjenester og henvisninger til spesialitet. Ukom definerer disse behandlingene som utprøvende behandling, eller «prøvebehandlinger», sa Moen.
Nasjonale prinsipper styrer administrasjonen av eksperimentelle behandlinger, men disse prinsippene har ikke blitt brukt når det gjelder behandlinger for kjønnsinkongruens og dysfori, sa Moen. Rådet anbefalte at disse prinsippene respekteres og at norske myndigheter registrerer resultatene for hver ungdom som behandles i et nasjonalt legeregister. – Dette vil styrke tilsynet, redusere uberettigede variasjoner i pasientbehandlingen og forbedre kvaliteten på omsorgen, sa Moen.
I motsetning til andre retningslinjer utgitt av Helsedepartementet, er ikke 2020-retningslinjene for behandling av kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori basert på en systematisk gjennomgang av bevisene.
– På den tiden var det viktig å tilby tjenester til mennesker med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori, og bekrefte at de hadde rett til helsetjenester, sa Moen. – Men det er opp til oss å vurdere situasjonen ut fra et pasientsikkerhetsmessig og medisinsk synspunkt, og retningslinjene er utilstrekkelige i den forbindelse.
Ukom anbefalte at de oppdaterte retningslinjene baseres på en ny oppdragsstudie eller på eksisterende og oppdaterte internasjonale systematiske oversikter, slik som de som ble utført i 2021 av National Institute for Health and Care Excellence. og Care Excellence) i Storbritannia. Rådet har publisert flere andre rapporter siden oppstarten i 2020. Anbefalingene er ikke bindende, men Moen håper rapporten om å ta opp kjønnsinkongruenser vil ha betydning.
– I Norge har vi sett en markant økning i antall unge henvist til spesialiserte helsetjenester, som i mange andre vestlige land, og ingen vet årsaken til dette. Stabiliteten til kjønnsdysfori hos disse ungdommene er ukjent, og det er utilstrekkelig bevis for de langsiktige effektene av kjønnsbekreftende behandlinger for denne unge befolkningen,» sa Moen. – Dette er ikke bare et spørsmål om rettigheter, men også et spørsmål om krav til helsesystemet vårt om å garantere best og tryggest mulig behandling for alle.
Det sier Sosial- og helsedirektoratet bmj at deres nåværende retningslinjer anerkjenner det begrensede evidensgrunnlaget for behandlinger med kjønnsinkongruens med anbefalinger «begrenset til organisering og innhold av tjenester på de ulike behandlingsnivåene som er nødvendige for å respektere pasientenes rettigheter, som kreves av standarder for norsk helse». Han sa at han planlegger å starte diskusjoner med leger og pasientrepresentanter for å avgjøre om retningslinjene skal revideres.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»