Første gang jeg deltok i en utenlandsk operasjon, i «OPEX», som de kalles på sjargongen, var i Elfenbenskysten. Jeg dro dit med hæren i et oppdrag på fire og en halv måned, i 2005. Da var jeg 25 år gammel, jeg hadde akkurat kommet meg ut. High Mountain Military School, et selektivt opplæringskurs for underoffiserer.
Vel fremme måtte vi først sikre oss en flyplass. Deretter bytter vi til tilleggsoppdrag, spesielt konvoibeskyttelse. Motorveikaprere spredte seg i området. De drepte bilister før de ranet dem. I hæren er vi godt forberedt for kamp, men det var da jeg innså brutaliteten i terrenget. Disse piratene var ikke begrenset til drap og plyndring, de kuttet også av hendene til de vandaliserte, spesielt de til landsbyhøvdingene, for å selge dem videre til kannibalistiske formål. Med dette oppdraget var vi godt tjent, på den snuskete siden. Vi klarte aldri å fange disse kriminelle, men de ble arrestert etter følgende franske militærordre.
«Jeg vokste opp i en by der de gamle mennene snakket om militærtjenesten deres, og jeg likte å høre på dem»
Denne første OPEX fant jeg den veldig skummel, selvfølgelig, men den hadde ikke utløst noe i meg. Jeg trodde det var jobben. Fra jeg var veldig ung var jeg tiltrukket av hæren. Jeg vokste opp i en by hvor de gamle fortalte om militærtjenesten deres, og jeg likte å høre på dem. Handlingen, stringens ånd og forestillingen om engasjement er sider ved yrket som fascinerer meg. Det jeg imidlertid ikke visste var at seks år etter min første utenlandske operasjon, ville en annen OPEX utløse posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som preger hverdagen min i dag.
OPEX i Afghanistan
Etter Elfenbenskysten kunne jeg, etter tilbakevending til det sivile liv og nye forberedelsesperioder, fortsette med andre utenlandsoperasjoner: i Ny-Caledonia (nærværsoperasjon) eller i Norge (innenfor rammen av NATO-trening). Så var det utenlandsoperasjonene i Afghanistan. De ble fordelt mellom 2009 og 2011 rundt to mandater – den første av fem måneder og den andre av syv måneder – bestemt til å garantere beskyttelse av befolkningen på stedet. I løpet av andre periode var et av oppdragene våre å sikre en strategisk motorvei i Kapissa-regionen. Mitt PTSD-utbrudd stammer fra dette øyeblikket. Han sto i spissen for en gruppe på femten soldater med ansvar for å beskytte legionærene som skrapet bakken for å finne og deaktivere «IED» (improvisert eksplosiv enhet, improviserte eksplosive innretninger). Deretter fikk vi se gamle russiske tankskrotter fra krigen på 1980-tallet.
Du har 63,94% av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»