Jeg har makt, men jeg tar ikke avgjørelsene, sier den norske spissen Ada Hegerberg

Etter hennes kroning ved Ballon d’Or 2018 -den første i kvinnehistorien – var returen til jorden brutal for Ada Hegerberg. Den norske spissen, som spiller for Olympique Lyonnais, krysset «det største marerittet i karrieren» etter to påfølgende kne- og leggskader, som gjorde at han var ute mellom begynnelsen av 2020 og slutten av 2021. Hans retur til klubben ble noen måneder senere ledsaget av at han kom tilbake til landslaget, etter fem års fravær midt i uenighet med hans forbund. Den 27 år gamle fotballspilleren møter EM (fra 6. til 31. juli) rolig og forblir like konkurransedyktig.

Du kom tilbake i april med det norske laget, etter fem års fravær. Hva motiverte denne beslutningen?

Det er en veloverveid avgjørelse. Jeg var i kontakt med Lise Klaveness, president i Norges Fotballforbund. Vi spilte litt sammen og jeg følte alltid at jeg snakket med en tidligere lagkamerat, i et tillitsforhold. Jeg tok et skritt tilbake med min skade og begynte å savne å representere landet mitt. Å finne utvalget med den nye generasjonen veide også for min avgjørelse, det var rett tid. De fortalte meg at ting hadde endret seg. siden min avgang i 2017.

Du beklaget den gangen amatørismen og forskjellene i behandlingen av menn i din føderasjon. Har ting endret seg?

Vi kan aldri ha garantier, men presidenten følger kvinnefotballen og kvinnenes plass nøye. Vi trenger ledere som er villige til å se jenter med samme spillevilkår som gutter. Jeg har makt, men jeg tar ikke beslutninger. På min skala kan jeg inspirere den nye generasjonen og påvirke gjennom forestillingen min. Det er en uendelig jobb, men vi må fortsette å presse på for at det skal gå i riktig retning.

Har det skjedd noen endringer siden du kom tilbake?

I Forbundet har organisasjonen endret seg med at det har kommet nye folk. Strukturen rundt jentene også, det være seg med tanke på reiseforhold eller utstyr. Det er viktig å føle seg profesjonell, ellers er det umulig å få til noe stort med Norge. For å lykkes i utvalget er det alle detaljene til sammen som utgjør forskjellen.

I hvilken sinnstilstand møter du dette EM i England?

Med en balanse mellom selvtillit, ambisjon og realisme. Uten å projisere for mye. Du må ha denne gode balansen fordi EM er en tøff konkurranse som krever å være godt forberedt og ha litt flaks. Vi vet at vi har kvaliteter, men også at veien blir veldig hard. Det viktigste er den første kampen mot Nord-Irland [jeudi 7 juillet]. Resten snakker vi ikke om.

Du har 59,82% av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.