Jeg tror ikke nordmenn vet sannheten om England – Fotball-EM 2024

Tidligere Arsenal-manager Arsene Wenger sa en gang noe lurt.

Da Premier League begynte å importere kvalitetsspillere fra utlandet på 1990-tallet, ble engelske spillere som ikke var gode nok raskt utvist.

Så stilte Wenger, som etterfulgte engelskmannen Bruce Rioch i Arsenal, et retorisk spørsmål:

«Vil England ha den beste ligaen eller det beste landslaget?»

I dag vil mange si at Premier League er den beste ligaen i verden.

Men det engelske laget har ennå ikke vunnet et internasjonalt mesterskap siden den berømte gullmedaljen i verdensmesterskapet i 1966.

De har nå tre kamper igjen før de oppnår det, men ingenting i de første kampene tyder på at laget er godt nok til å vinne gull i EM.

• Se England – Sveits på NRK 1 klokken 18

Det er ganske fascinerende å se de enorme forventningene som stilles til dette engelske laget hver gang.

Men jeg tror grunnen til at det er slik er sammensatt. Og jeg tror ikke forventningene stemmer overens med virkeligheten.

Premier League er høyt ansett blant mange nordmenn og som i England er det nok svært få som følger nøye med på hva som skjer i andre land. Det er i hvert fall min teori.

Vi bør ikke isolere alle, men hvor mange engelskmenn, eller nordmenn, er spesielt oppmerksomme på La Liga, Bundesliga eller Serie A?

Jeg må si det rett ut: England er overvurdert, og spesielt på grunn av «sitt folk». Og dette er fordi britisk presse og forståsegpåere i stor grad lever innenfor boblen til den engelske Premier League.

Men bare fordi de er overvurdert betyr ikke det at de er dårlige.

hvis han lytter det krasjet. Men tar vi de 11 som spiller i England, er det ingen grunn til å tro at dette laget blir blant favorittene til å vinne EM.

Ja, England har individuelle spillere som, for å si det rett ut, er virkelig gode. De har Phil Foden, årets Premier League-spiller, Harry Kane, en av de beste avslutterne i verden, men det er ikke mye annet.

Jude Bellingham får skryt og har absolutt vært helt enorm for Real Madrid store deler av sesongen. Men sannheten er at han har oppført seg dårlig i EM. Han hadde sporadiske øyeblikk, men CEs prestasjon var på nivå med det han leverte for Real Madrid i ukene og månedene før CE. Da var det tungt, sakte og dårlig, slik det var i de fleste kampene i Tyskland.

Jeg har fulgt disse spillerne tett over tid, og spesielt nå i etterforskningen jeg gjorde før EM. Blant dem jeg har fulgt spesielt nøye er Conor Gallagher, som ofte har vært kaptein for Chelsea og kontinuerlig er knyttet til andre store Premier League-klubber.

Men det jeg så av ham forsterket bare mitt inntrykk av at han er en overvurdert fotballspiller uten finesse eller intelligens.

Han hadde ikke klart å få plass på Spanias tredjelag, men fikk starte for England i EM.

I tillegg har England gitt Kobbie Mainoo litt spilletid. Det er bra, men ungt og uferdig. Tyskland har en spiller i samme situasjon, Robert Andrich, som få i England eller Norge har hørt om før EM. Hvordan er det sammenlignet med Gallagher og Mainoo? Andrich har nettopp vunnet Bundesliga og spilt i Europa League-finalen.

Kieran Trippers navn er allerede nevnt når vi snakker om verdens beste forsvarsspiller. Glem det.

Hvor mange engelske spillere har sikret seg en plass i Spania?

Phil Foden ville sannsynligvis ha gjort det, det samme ville Harry Kane, siden disse lagene mangler en stilig spiss. Jude Bellingham, i sin vanlige form, som han var i lenge i Real Madrid forrige sesong, hadde også gjort det.

Men alt stopper der.

Forventninger til England er preget av anglofili og etter min mening er det en grusom forbannelse over England at forventningene ikke stemmer overens med virkeligheten.

For det er mye vanskeligere å prestere når du har alt å tape.

Forventningene til England er 10 av 10 på forventningsskalaen. I CE fikk de 5 av 10.

Så kom overskrifter om katastrofen umiddelbart på forsidene og kritikken strømmet inn.

Men la oss si at forventningene hadde vært mer nøkterne og hadde blitt plassert på 7 av 10, så ville ikke en 5 av 10 ha generert så mye støy og kritikk som den gjør i dag,

England har kommet til kvartfinalen, men etter det jeg har sett har det knapt vært et positivt ord om dem i de britiske avisene.

Faktisk var det ganske øyeåpnende å høre hva Jude Bellingham sa på pressekonferansen etter åttendedelsseieren. Han mente folk hadde sagt mye «tull» om England og at kritikken hadde vært for hard.

Så du er faktisk enig med meg i at forventningene har vært for høye og at nivået England viste i EM er nærmere virkeligheten av den virkelige kvaliteten på laget.

Nå venter Sveits i kvartfinalen.

Det er ingen grunn til å tro at dette England-laget plutselig vil tilby noe helt annet og spille som fyrverkeri. Det blir en balansert kamp.

De har en god sjanse til å kvalifisere seg, men jeg ville blitt veldig overrasket om England vant komfortabelt.

Britene forventer seier og vil trolig kalle det en skandale dersom de mislykkes. Men selv de innså sannsynligvis begrensningene til dette utstyret.

Dette er det positive med all denne elendigheten.

England har en sjanse til å vinne EM i år. Alle lag igjen i EM kan vinne. Vi så at når Hellas vant hele mesterskapet, kan alt skje.

Men de gjorde det lettere for seg selv ved å senke forventningene noen hakk.