Joël Mall, Servette FCs nye målvakt, feiret sin første landskamp for Kypros i juni.bilde: twitter
Intervju
Joël Mall (32), den nye rødbrune målvakten, fullførte sin første landskamp med Kypros i juni. Argovianeren har imidlertid ingen blodsbånd til dette øylandet. En sti verdig et eventyr. Intervju.
05.07.2023, 12:0405.07.2023, 12:34
Martin Probst / ch media
Joël Mall ankom Servette i sommer (toårskontrakt) fra den kypriotiske klubben Olympiakos Nicosia. Målvakten, som burde være Jérémy Fricks understudy – i hvert fall til å begynne med – tilbrakte fem år på Kypros. Han ble en naturalisert kypriot og hedret sin første landskamp i juni.
Argovianeren spilte de to kvalifiseringskampene til EM 2024 mot Georgia (1-2) og Norge (1-3). Han husker dette ekstraordinære eventyret og hans ankomst til Genève.
Du har nettopp naturalisert deg som kypriot og har debutert med landslaget. Hvordan levde du denne perioden?
JOEL KJØPESENTER: Disse ukene har vært turbulente. Etter at jeg forsvant fra åstedet i Sveits på grunn av mine forpliktelser på Kypros, ble plutselig alle interessert i meg igjen. Jeg fikk mange meldinger og ga mange intervjuer.
Det er også en spesiell historie med Kypros-teamet. Hvordan begynte hun?
I vinter spurte forbundet meg om jeg kunne tenke meg å spille for landslaget. I bytte ville de støtte meg i naturaliseringsprosessen. Siden jeg bodde fem år på Kypros, var det mulig. Jeg tenkte lenge på det, og det var ikke lett for meg.
«På slutten av dagen er det ikke bare et enkelt lagbytte. Vi antar en ny nasjonalitet. Så det er også et spørsmål om identifikasjon.»
Og denne ID-en, har du den?
Ja, vi bodde som familie på Kypros i fem år. Mine barn har tilbrakt hele livet her. Vi har mange venner her og vi har bodd i forskjellige byer. Vi har alltid følt oss veldig bra, vi liker været og øya veldig godt. Etter mange diskusjoner bestemte jeg meg for å ta dette steget.
Joël Mall har to lag med Kypros. bilde: instagram
Om sommeren satte alt plutselig fart.
Nøyaktig. Jeg hadde allerede forlatt Kypros og planlagt ferien min, etter å ha blitt fortalt at naturaliseringen min ikke ville være fullført før landskampene i juni. Men jeg fikk en telefon som fortalte meg at det kom til å fungere og at jeg hadde tre dager på meg til å bli med på laget. Jeg gjorde det, og umiddelbart kunne jeg spille mine første kamper.
Og ikke mot noen! Mot Norge møtte du Erling Haaland, den beste spissen i verden i dag. Hvordan levde du denne duellen?
Det var en veldig spesiell opplevelse. Allerede før kampen dreide alt seg om ham. Alle kameraene, alle øynene, alt var rettet mot ham. Så fort dommeren starter er det selvfølgelig bare en fotballkamp. Men som keeper tror du noen ganger at han er DEN superstjernen som kommer etter meg.
«Det som imponerte meg var måten han bar seg på til tross for alt dette oppstyret. Han så etter dialogen. Og han spurte meg om tilstanden min etter en kollisjon. Han virket avslappet, nesten i feriemodus.
Hvordan ble du mottatt i utvalget? Du er tross alt sveitseren som kommer fra utlandet og du stjeler plassen fra de lokale keeperne.
Selv om avgjørelsen fra utsiden kan virke lett, var den ikke det. Sveitsiske medier snakket veldig positivt og velvillig om det. På Kypros var det annerledes. Nærværet av sekunder på landslaget er det ikke like opplagt som det er hos oss. Spørsmålet som ble stilt av lokale medier var da: «Trenger vi en utlending til å ta plassen til våre talenter?» Det var ikke lett for meg.
«Da jeg kom til laget, stilte jeg meg selv spørsmålet: «Er jeg velkommen her?» Jeg møtte mange spillere. For dem var det definitivt gode nyheter. Men vaktene hilste meg ikke med en klem. Men det er det samme i en klubb.
Følte du avvisning?
Nei. Mine jevnaldrende forstår motivasjonene mine. Jeg tror at alle i min situasjon og med sportslige ambisjoner ville ha tenkt på denne avgjørelsen. Og jeg kom uten påskudd. Men da treneren stilte meg opp med en gang, sa jeg tydeligvis ikke nei. I fotball mottas ingenting i gave og når en mulighet byr seg må du utnytte den. Du må også tenke på karrieren din.
Før han dro til Kypros i 2018, spilte Joël Mall i Sveits for Aarau og GC. Bilde: KEYSTONE
Hva var ekkoet i media etter de to kampene?
Vi tapte absolutt to ganger, men prestasjonene mine var gode. Jeg må også si at jeg begynte å beskytte meg selv og derfor leser jeg ikke så mye av det som står i media lenger. Jeg vet at avgjørelsen min ikke gledet alle. Jeg prøvde å forklare meg, men det er tydelig at jeg ikke kan glede alle.
Hva har du prøvd å forklare?
At jeg har en tilknytning til Kypros. Det er vanskelig å vite om denne koblingen er viktig nok til å spille for landslaget. Det er også vanskelig for meg å vite om jeg fortjener å spille for Kypros. Jeg bestemte meg for å ta sjansen og nå vil jeg hjelpe laget. Hvis jeg hadde følt at det kunne føre til en skandale, hadde jeg ikke gjort det. Men reaksjonene har stort sett vært positive.
Og på et sportslig nivå forfører eventyr også.
Vi fortsetter å spille mot Spania og Skottland. Dette er sportsopplevelser som ikke finnes hver dag. Jeg er veldig glad.
I klubben kom du tilbake til Sveits, til Servette. Hvordan kom dette grepet til?
Kontakten med Servette ble etablert for to år siden. Men på det tidspunktet skjedde ikke forlovelsen fordi noen ting ikke stemte. I sommer var timingen god.
«Servette lette etter noen med en profil som passet meg. Og for meg var det en god mulighet til å returnere til Sveits med familien min.»
Etter fem år med varmt Kypros, gruer du deg allerede til vinter i Sveits?
Jeg vil ikke tenke på det ennå (ler). Livet på Kypros var litt som å være i en boble. Selvfølgelig hadde vi vår dag til dag. Det var ikke bare en ferie hvor vi satt på stranden hver dag og drakk cocktailer. Men vi hadde muligheten til å leve slik på fritiden. Men uansett hvor vi går, mangler vi alltid noe. Så vi gleder oss til fjellet, høsten, og ja, vinteren også. Typiske ting fra Kypros vil bli savnet. Men vi forventer mye annet her.
Joël Mall, hans partner og deres to barn. bilde: instagram
Hvor vil du bo?
Vi ser etter en leilighet i Genève. Men det er ikke lett.
«Leieprisene er vanvittige, ikke lett med en familie og en hund. Målet er å finne noe til starten av skoleåret i august. Jeg bor for tiden på hotell og samboeren min er sammen med barna i hjembyen Darmstadt»
Utfordringen for henne blir språket. Fransken min er riktig, men hun snakker det ikke i det hele tatt. For barn finner vi en tysktalende barnehage. I tillegg til engelsk og gresk de lærte på Kypros, ville nok et nytt språk blitt for mye.
Hva er målene dine med Servette?
Servette hadde en veldig god forrige sesong og har nå muligheter til å spille i europeisk konkurranse. Det er en ny trener, René Weiler, som jeg kjenner godt og som kjenner meg. Jeg er klar over at det ikke vil være lett for meg å finne tid til å spille, selvfølgelig vil vi alltid spille. Men jeg kan også bidra mye til prosjektet takket være min erfaring. Jeg ønsker å lykkes med dette laget.
Fransk tilpasning: Yoann Graber
Stadig flere sveitsere er på tur. Ulykkene øker tilsvarende. En ny kampanje har som mål å teste og utdanne supportere.
Sveits er en nasjon av turgåere. Nesten tre av fem personer tilbringer tjue dager i året på fjellstier, og trenden er økende. I følge det sveitsiske kontoret for forebygging av ulykker (BPA) er fotturer til og med den «mest populære sporten» i landet, som det skrev i en uttalelse forrige tirsdag.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»