Karbondioksid injisert i gamle oljebrønner lar oljen stige. – Pxhere/CC0
Karbondioksid injisert i gamle oljebrønner lar oljen stige. – Pxhere/CC0
Lesetid: 2 minutter
Energi
Nesten tre fjerdedeler av prosjektene til « karbonfangst » de brukes faktisk til oljeutvinning. Dette er konklusjonen aven rapport lagt ut 1Ahem september av tenketanken Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA). Mens disse teknologiene tar sikte på å trekke ut COto av atmosfæren for å dempe Klima forandringerdens fordelaktige virkninger kan oppheves ved forbrenning av den utvunnede fossile energien.
Totalt ble tretten karbonbindingsprosjekter utført i USA, Canada, Australia, De forente arabiske emirater, Algerie og Norge analysert. Disse prosjektene representerer rundt 55 % av uttakskapasiteten på COto studert rundt om i verden « et tilstrekkelig komplett utvalg til å trekke ut lærdom fra hele sektoren », sier forfatterne. Av de 39 millioner tonn COto fanget, 28 (dvs. 73 %) sprøytes inn i de dype lagene av nedadgående oljesteder. Dette bidrar til å trekke ut de siste oljedråpene som er fanget i fjellet, forklarer forfatterne. Ba « økt oljeproduksjon er ingen klimaløsning »straffe.
I tillegg har prosjektutviklere generelt overvurdert evner og effektivitet for karbonbinding. Til slutt påpeker spesialistene at noen prosjekter slipper ut mye klimagasser for å drive, og at områdene som er dedikert til karbonfangst vil måtte overvåkes nøye på lang sikt for ikke å uventet frigjøre millioner av tonn med COto fanget. For forfatterne er ikke karbonfangst en løsning for klimaet.
Det bør huskes at USA, den nest største utslipperen av klimagasser i verden, er sterkt avhengig av disse teknologiene. Den ferske amerikanske klimaloven slår bl.a. gange med tre skattefradrag for utviklingen (i tillegg til de 12 000 millioner dollar som er gitt). Til stor irritasjon for miljøforeningene. Frankrike, i mellomtiden, ser mer forsiktig på karbonbinding. Imidlertid anslår Ecological Transition Agency (Ademe) at det til slutt vil kunne fange opp til 24 millioner tonn COto årlig.
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»