Ved verdens nordligste forskningsstasjon, åpen året rundt, streber forskere etter å forstå hvordan det raskest oppvarmende stedet på jorden endrer seg, og hva disse endringene kan bety for planetens fremtid.
Men rundt den lille byen Ny-Aalesund, som ligger over polarsirkelen i den norske skjærgården på Svalbard, blir vitenskapelige data vanskeligere tilgjengelig. Noen ganger forsvinner de før forskerne kan samle dem.
Forskere som håper å ta iskjerner finner isbreer oversvømmet med vann. Forskningslokaliteter blir vanskeligere å nå ettersom tidlige tiner på våren gjør bakken for gold for snøscooterkjøring.
Forskere har studert polarområdet i flere tiår, med værrekorder fra Ny-Aalesund som går mer enn 40 år tilbake i tid. Men arbeidet deres har blitt svært viktig ettersom klimaendringene akselererer. Faktisk kan det som skjer i Arktis påvirke havnivået, stormer i Nord-Amerika og Europa og andre faktorer langt utenfor den frosne regionen.
Mens Arktis varmes opp omtrent fire ganger raskere enn resten av verden, stiger temperaturene på Svalbard enda raskere, opptil sju ganger det globale gjennomsnittet.
Fjor sommer var den varmeste som er registrert. I august var temperaturene i Ny-Aalesund i gjennomsnitt 5,1°C, omtrent 0,5°C over normalen for måneden.
Mer sulten på grunn av forsvinningen av havis, deres jaktterreng, er isbjørner oftere sett på jakt på naboøyene på jakt etter mat.
Jean-Charles Gallet, en glasiolog ved Norsk Polarinstitutt som har kommet til Ny-Aalesund i et dusin år, sa at forskere pleide å kunne reise til juni, men kunne ikke lenger planlegge feltarbeid etter midten av mai.
«Det er ikke mer snø i dalen, du sitter fast i byen og snøscooteren din står i garasjen.
Været rundt Ny-Aalesund har blitt villere. For noen tiår siden begynte snøen å falle i oktober, mens februar og mars var de kaldeste og roligste månedene i året. Slik er det ikke lenger i dag.
Denne vinteren falt snøen ikke før i januar, og stormene tiltok måneden etter. «Vi er i vår niende storm siden begynnelsen av februar. Jeg har aldri sett dette. Jeg har aldri sett dette,» sa Gallet på kontoret sitt denne måneden da regnet falt fra grå himmel. «I dag igjen er det tidlig i april og det regner.
LIV VED 79°N
Etablert som en gruvekoloni i 1916, ble Ny-Aalesund et hotspot for internasjonale etterforskere etter at flere fatale gruveulykker la ned driften på 1960-tallet.
Norge fikk suverenitet over Svalbard under Versailles-forhandlingene ved slutten av første verdenskrig. Denne avtalen tillater borgere fra alle de 46 landene som har undertegnet traktaten å oppholde seg i øygruppen.
Den europeiske romforskningsorganisasjonen (ESRO) opprettet en bakkestasjon i 1967 for å hjelpe med å spore satellitter i bane. Geologer og geofysikere har også begynt å sette opp feltleirer rundt Kongsfjorden, den store fjorden som grenser til Ny-Aalesund.
I dag er 11 land, inkludert Kina og India, til stede i Ny-Aalesund. Men byen har bare rundt 35 helårsinnbyggere.
Dagliglivet er sentrert rundt byens rekreasjon: en badstue, en hundekjøringspark og en ukentlig kveldssamling kalt «Strikk og Drikk» eller «Strikk og nipp», hvor lokalbefolkningen syr ullgensere og drikker et glass vin.
Om sommeren stiger befolkningen i Ny-Aalesund til over 100 mennesker, med forskere fra hele verden. De samles i den innglassede kantina med utsikt over Kongsfjorden, hvor en utstoppet isbjørn forsyner måltidene.
«L’une des particularités de cet endroit, c’est qu’il ya beaucoup de scientifiques différents. Je suis chimiste. Il ya des biologistes, des géologues», erklærte François Burgay, chercheur invitert til l’Institut Paul Scherrer, i Sveits . «Det er et av få steder i verden hvor denne typen utveksling er så uformell og spontan.
Dette tverrfaglige samarbeidet er viktig for klimaforskningen. Svalbard varmes opp raskere enn nesten noe annet sted i Arktis, og samarbeid kan være nøkkelen til å forstå hvordan klimapåvirkningene vil kruse gjennom det polare økosystemet, fra hav til atmosfære, fra planter til dyr.
Men selv Ny-Aalesund er ustabilt. I fjor stengte Kings Bay AS, det statseide selskapet som driver byen, et laboratorium der forskere behandlet prøver av fisk, snø og is. Den tinte permafrosten hadde sprukket grunnvollene.
Fire bygninger skadet av tinende permafrost har blitt reparert det siste tiåret, sier Kings Bay AS driftsdirektør Espen Blix til Reuters, inkludert bybutikken, som entreprenører reparerer i år med et budsjett på 6,9 millioner kroner (658 000 amerikanske dollar). dollar). Fem andre bygninger trenger reparasjoner.
Byens badstue og jacuzzi, som lar beboerne slappe av, er fortsatt intakte.
– Den mørke årstiden er veldig fin, sa bysikkerhetsinstruktør Christer Amundsen, som har bodd i Ny-Aalesund på heltid siden 2019, med henvisning til perioden fra oktober til februar da solen aldri når sitt høydepunkt. himmelen og de blågrønne nordlysene skinner over kolonien.
JAGER ISEN
I møte med vindkast som nådde 15 meter per sekund, slo et team av forskere denne måneden leir på Holtedahlfonna isfelt, en tre timers snøscootertur fra Ny-Aalesund, der farlige sprekker ligger.
Teamet håpet å bore 125 meter inn i Dovrebreen, i håp om å samle to iskjerner for å studere 300 år med klimarekorder, som en del av et forsøk fra den ideelle organisasjonen Ice Memory Foundation for å samle og bevare iskjerner. is fra smeltende isbreer rundt verden. .
«Vi må bore nå, for vi har kanskje ikke tid til å gjøre det i fremtiden,» sa ekspedisjonsleder Andrea Spolaor, en geokjemiker ved Italias nasjonale forskningsråd.
Dovrebreen, som mater isfeltet, ble blant annet valgt på grunn av sin høye høyde, 1100 meter over havet, hvor temperaturene er kjøligere. Dette økte sjansene for å finne gode gulrøtter med isen intakt.
De ble sjokkert da boret, bare 25 meter ned, plutselig stupte ned i et stort vannbasseng. «Vi forventet ikke en så stor vannstrøm fra breen, og det er et tydelig tegn på hva som skjer i denne regionen,» sa Spolaor. «Breen lider.
Da forskerne sist boret på Dovrebreen i 2005, var området fullstendig frosset.
Paleoklimatolog Carlo Barbante, visepresident for Ice Memory Foundation, sa at smeltende is kan forvrenge bevis på tidligere isbreer: «Det er som å legge vann i en bok og alt blekket er fortynnet, så du kan ikke lese hva som er skrevet.» «.
På grunn av vannet klarte laget kun å ta en ufullstendig iskjerne fra 52 meters dyp. Etter nesten to ukers drift og to boremotorer skadet av akviferen, bestemte Spolaor og teamet hans seg for å flytte stedet 150 meter mot sørvest og til en litt høyere høyde, hvor de til slutt tok prøver av tre iskjerner på 73 meters dybde.
BJØRN I BYEN
I et snøfelt en kilometer sør for Ny-Aalesund fylte kjemiker Burgay plastreagensglass med snø, på jakt etter kjemiske tegn på algeoppblomstring som reiser fra havet til atmosfæren og legger seg med snøen.
Når disse signalene er identifisert, håper han at forskere kan bruke dem til å forstå hvordan arktiske farvann har endret seg i fortiden og forutsi hvordan de kan endre seg i fremtiden.
Men selv å samle inn disse dataene blir mer risikabelt når isbjørner streifer rundt.
«Om vinteren kan du ikke se noe,» forklarer Burgay. «Det er bare lyset fra hodelykten din, kanskje øynene til reinen og noen spor i snøen.
Åtte rangers bytter på å patruljere Ny-Aalesund-perimeteren etter isbjørn og skremme bort bjørner som nærmer seg.
Tanken er å «prøve å hindre den i å nå sentrum av Ny-Aalesund», sier Jakob Weiset, en isbjørnvokter som også fungerer som byens rørlegger.
I fjor sommer ble det sett bjørn i nærheten av byen ved 13 anledninger.
Isbjørnobservasjoner i Kongsfjord de siste fire årene «har aldri vært høyere,» sa Maarten Loonen, en trekkfuglbiolog ved Universitetet i Groningens arktiske senter i Nederland, som har kommet til Ny-Aalesund hvert år om sommeren. Siden 1990.
Ifølge Joanna Sulich, biolog ved Norsk Polarinstitutt og Polar Bears International, tiltrekker steinkobbe som raster sammen med kolonier med hekkende sjøfugler sultne rovdyr.
«For mange forskere som studerer disse fuglene, er dette en bekymring,» sa Sulich.
Hun hjelper Kings Bay AS med å designe sikkerhetsbrosjyrer for forskere i Ny-Aalesund, som trenger opplæring for å lære å oppføre seg rundt isbjørn. Forskerne blir også tatt med til en skytebane for å øve med rifle, noe som er avgjørende når man reiser ut av byen.
«Hvis du jobber langs kysten lenge nok, selv om du tar alle nødvendige forholdsregler, er sjansen stor for at du til slutt vil se en isbjørn,» sa Sulich. «Deres opplæring og forståelse av atferd er avgjørende.
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»