Komponist Erik Eschwalds «privatpublikum» på Northern Lights / Artikkel

«How many nights saw the war against the north» – ordene til den latviske folkesangen i komposisjonen «Northern Lights» av Ēriks Essšenvalds synges på alle kontinenter, fra Sør-Afrika til New Zealand, fra Chile til Kina. Komponisten blir forført av nordlyset for livet. I ti år nå har hun hvert år forsøkt å reise til den norske byen Tromsø, hvor hun så «nordlyset» for første gang i livet. Skjønnheten som ble sett inspirerte multimediesymfonien «Northern Lights».

Det hele startet nesten ved et uhell. En nederlandsk produsent hørte Eschwalds refreng «Fake Suns» og oppmuntret ham til å skrive nok en korsang om atmosfæriske fenomener. «Falske måneder, en regnbue? Jeg lurte på hva det kunne være. Jeg valgte nordlyset fordi jeg aldri hadde sett dem, men jeg ville virkelig se dem,» forklarer komponisten om opprinnelsen til det store stykket.

Den første turen til Tromsø i Nord-Norge var mislykket. Nordlyset kunne ikke sees i byens parker, selv om observasjonsstasjonene meldte om en sterk geomagnetisk storm.

Etter noen måneder gikk han igjen og med hell. «Jeg undersøkte at jeg måtte gå langt bort fra byen for å se nordlyset. Jeg kjørte inne på fastlandet, jeg svingte av på en landevei der det ikke var noen rundt. Bare fullstendig stillhet og mørke rundt meg,» minnes Eschenwald den første. møte med nordlyset for ti år siden. «Jeg ser ingenting, de hvite gardinene faller. Og sluttresultatet er som om det skriver, det går. Bare 15 minutter, men jeg skjønte: det er en vakker ting!» Eschenwald sier han hadde et «privat publikum» på Northern Lights. Stille, lett snø, lufttemperatur -2 grader, og den eneste lyskilden – nordlys.

«Jeg har sans for humor meg, Var født fa, Var født gjør det kult. Ingenting høres ut. Du kjenner rytmen til nordlyset, den omgivende atmosfæren. Den fanger sansene og begynner å gjøre sitt arbeid i underbevisstheten, i drømmen,» beskriver Eschenwald inspirasjonsøyeblikket. Disse nye impulsene bygges og akkumuleres, og på et tidspunkt samles informasjonen og innsikten. Deretter samles beholderen av trykket kan tegnes og skinnes. Da jeg begynte å komponere, måtte jeg være fysisk hjemme, ved pianoet.»

Det var tydelig at et stykke på ti minutter ikke ville være nok for nordlys: det måtte skrives et multimedieverk, der musikk ble knyttet til folklore og kulturhistorie.

Komponisten tok fatt på dette verket med stor bredde og handlekraft. Støtte til de første turene ble gitt under programmet for kulturmobilitet til Nordisk Ministerråd. Eschenwald lyktes først med den tredje søknaden: «Når den nekter, nekter den en gang til. Jeg kan ikke finne ut hvorfor. Hva er det jeg skriver feil? Men alle forhold er riktige for meg.» Utholdenhet ga resultater, for pengene ble delt ut for tredje gang og den enorme mengden forskning kunne begynne.

Først var det som en stubbe. Professorer ved flere universiteter svarte ikke på brevene. Universitetet i Tromsø i Norge og dets ledende nordlysforskere Asgeir Breke og Ula Graf svarte. Steg for steg oppsøkte Eschenwald folkloreforskere som var villige til å ta på seg tradisjonelle kostymer og synge en folkesang foran kameraet eller fortelle en tro eller legende om nordlyset.

«Virkeligheten er at Latvia, Litauen og Estland bryr seg mye om sin unike folkearv. Vi har fortsatt denne muntlige tradisjonen i live. Vi har folk som kan synge. Jeg følte at jeg var i de nordiske landsbyene for sent i de små byene.» Eschenwald husker også de skuffende øyeblikkene på ekspedisjonen hans. En dame på Grønland sang en sang om nordlyset i inuittene: «Nordlys, nordlys… Men melodien – «Ring the bell!»

Eric innså raskt at personlige kontakter var viktige for å finne historiefortellere og at de mest mottakelige var «enkle». Mennesker.

Råd fra folkloristen Zane Šmite førte henne til en samisk folklorist, mens Irēne, kona til den norske fotografen Hjetila Skūgli, som er involvert i prosjektet, ved et uhell fant ut under en samtale at hun hadde en bunad hjemme og en legende om nordlyset. Boreal.

Fire år etter ekspedisjonene til Lappland, Island, Grønland og Alaska ble verket «Northern Lights» skapt, som ble fremført for første gang i 2015 av Statens Akademiske Kor «Latvia». i lyd Korstykket «Ziemeļu gaisma» er et av Eshenvalds mest populære verk og inneholder vers fra latviske folkesanger. Det er spesielt rørende at korledere og solister skriver til komponisten og ber ham hjelpe dem med å synge så nøyaktig som mulig på latvisk teksten «Hvor mange netter så du «krigen mot krigen»?» Ešenvalds sender en lenke til versjonen fremført av «Latvija»-koret eller «Kamēr»-koret til flittige sangere. «Det gir så mye patriotisk jubel. Noen ganger lurer jeg til og med på hvorfor det er kor som har lært å synge uten aksent”.

Nordlyssymfonien har satt en høy kunstnerisk bar for komponisten selv. Jeg vil lage et nytt multimedieverk, men det må være like bra: «Jeg vil røre ved vannet, de skiftende strømmene i havet og landene som er underordnet disse strømningene, alt har folkloristiske historier. Jeg ville også liker å komponere om vindene».

Eschenwald anbefaler Tromsø som et godt reisemål for å se nordlyset.

For det første er det ikke langt og Tromsø kan nås fra Riga på fem timer. For det andre er det aldri en stor frysing, så å se nordlyset er en hyggelig aktivitet, ikke et smertefullt -30 graders eventyr på øya, slik det kan være i det sentrale Finland, for eksempel.

Selv var han der sist i mars 2020, like før grensen ble stengt på grunn av en pandemi. «Norske folk er veldig forsiktige og imøtekommende slik at ingen teknisk hindring hindrer kreative mennesker i å gå dit og bli inspirert. Og nordlysshowet er gratis.» Fra en annen vinkel kan nordlyset sees på et fly til Amerika. Eschenwald sitter alltid ved nordvinduet og ser på Auror ovenfra mesteparten av tiden.

Rapporter en feil