Home » Kosttilskudd, kosthold | Klasseskille: mat er avgjørende

Kosttilskudd, kosthold | Klasseskille: mat er avgjørende

by Liv Ullmann

Inngangen til debatten uttrykker skribentens meninger.

3000 danske kroner for en konsultasjon for spedbarnsmating Du visste ikke at du trengte det.

Fedons glutenfrie snacks? 1.700 norske kroner per kilo.

Proteinfabrikken er i gang. for 100 millioner i året (82 millioner i 2019), og i Nordmenn bruker mer enn tre milliarder norske kroner i året på kosttilskudd alene..

Det ironiske er at de som trenger kosttilskudd og proteinbarer minst er de som kjøper dem mest.

les også

Legen advarer: – Dette kosttilskuddet øker risikoen for kreft

De på slutten av diettpakken.

Er du derimot eldre, underernært og skrøpelig, må du gjennom flere vurderinger før fastlege/sykehuslege kan avgjøre om du skal få bestille reseptbelagte blå næringsdrikker.

Gjennom Helpo, selvfølgelig.

Det kommer også an på om du har smarte kontakter som tar deg med til legen, ber om oppfølging eller kjøper ekstra mat og har tid til å justere konsistensen på maten.

Kosthold gjør en forskjell

Mat er avgjørende. Mat skaper forskjeller i Norge, men det snakker vi ikke om.

De sosioøkonomiske indikatorene og forholdene er de som er skrevet i lærebøker og i dokumenter signert av økonomer, forskere, leger og helsepolitikere.

Å studere/bo i Storbritannia var en brutal læringsopplevelse for meg når det gjelder sosiale forskjeller, klassifisering og kampen for å definere ditt eget synspunkt.

En ti minutters sykkeltur og forventet levealder er redusert med mer enn 10 år. Ett år i minuttet på sykkel. Tre generasjoner med arbeidsledighet i samme hus.

Gutten i dette huset hadde aldri plukket epler om høsten eller sett fisk presentert i noe annet format enn fish and chips. Det som var åpenbart i min naive verden var utenkelig i din.

les også

Eksplosjonen av en energidrikk vekker bekymring: – Hvis du visste bivirkningene …

Den dyreste urinen i verden.

Norge ligger for tiden bedre an enn Skottland.

Men trendene vi ser innen mat, helse og kapital begynner å ligne mer og mer på det som skjer på den andre siden, mot sørvest.

Hva du spiser, hvem du følger på nettet og prisen på kosttilskudd sier ingenting om effekten, men alt om hovedstaden.

Kosttilskudd, pre-workout, shakes, ingefærshots…

Vi har kanskje den dyreste urinen i verden, ettersom det meste skilles ut gjennom vannveier.

Helseøkonomer liker å «passe inn»

Vi bruker også samme helsevesen, men i ulike deler og i ulik grad.

Mat er sammen med aktivitetene som tilbys og samfunnets tilhørighet den viktigste faktoren for bruk av helsetjenester, livskvalitet og deltakelse i arbeid.

Helseøkonomer «liker» den spreke kvinnen som kommer inn for en rask hofteprotese, men ikke mannen med fedme, diabetes og et nytt hjerteinfarkt.

les også

Bombe mot kreft: data fra mer enn en million forsøkspersoner peker på en diettkatastrofe

Kosthold: en studie av stil i en eliteprosesjon

Vi ser på samme TV, men på forskjellige programmer og kanaler.

Kostholds- eller livsstilsdebatten på NRK er ofte en stilstudie i elitetog.

Disse er stort sett de samme som er inkludert når ernæring eller aktivitet skal vises på skjermen. Høyt utdannede, godt nettbaserte, godt trente gründere som mener intervalltrening er en religion.

Grunntanken er at man kan bli mer katolsk enn paven for å få full effekt av elgoppdrett og faste.

Krem i tube intravenøst

Det snakkes mye om bærekraft på ulike nivåer.

Å ty til dagens helsesystem er ikke bærekraftig. Matvareprisnivået vil svekke oss alle på lang sikt. Den rene kraften folk har til å prioritere detaljer når det kommer til spising er noen ganger skremmende.

Det er altså den intravenøse Rørosrømmen og forbudet mot skinke og ost som skal redde helsen vår.

Det som kunne vært unngått er ikke prioritert, selv om alle beregninger viser at forebyggende arbeid er det eneste fondet hvor avkastning på investeringen er garantert.

Problemet er at det er vanskelig å anslå hvor mye og når.

Kommunal mangel på kapital og erfaring.

Ifølge Helse-Norge-planen skal kommunene ta hånd om en stor del av rehabiliteringen av spesialisthelsetjenester, som nå utføres av mer eller mindre private aktører.

Kommunene har imidlertid ikke kapital eller erfaring til å ta dette ansvaret raskt.

Ofrene vil være de som allerede er nede og har praktisk talt ingen forsyning som det er.

De som trenger det mest er også de som ber om det minst.

les også

Spis som alle andre, spar mye: 5 enkle trinn for å legge til flere tusen ekstra dollar på kontoen din – hver måned

Skrell en gulrot og overnatt i telt.

Regjeringen, næringsmiddelindustrien, sunne aktører, innflytelsesrike fagfolk og andre diettprofitører har mange ansvarsområder.

Dagens unge som har fått minst utrustede verktøy i forhold til livsstil er de som trenger et overbelastet helsevesen, Nav og Robek kommuner med lukkede frisklivssentraler.

Hvis ingen lærte deg hvordan du skreller gulrot eller overnatter i telt, så skal det mye til for å komme deg samfunnsøkonomisk i oppoverbakke til søndag med en liten roastbiff til middag. Etter en kanotur rundt Nordmarka, selvfølgelig.

Det sies at vi alle har fri vilje og valg.

Dette er bare sant hvis verktøysettet du fikk inneholder det du trenger og mer.

Og at det er noen underveis som var villig til å vise deg hvordan, hva og når.

2024-02-12 18:23:09
1707755702
#Mat #Kosttilskudd #Kosthold #Utmerkelse #klasse #Mat #er #hovedstad

You may also like