Dette er det siste stykket land som fortsatt er på private hender på Svalbard, i Arktis. En operasjon som er motarbeidet av norske myndigheter, som kontrollerer 99,5 % av denne øygruppen.
En unik mulighet: Det siste stykket land som fortsatt er på private hender i den strategiske øygruppen Svalbard, i Arktis, er til salgs, en operasjon som trolig vil tiltrekke Kina og som norske myndigheter er imot. Halvveis mellom Fastlands-Norge og Nordpolen ligger Svalbard i en region hvis geopolitiske og økonomiske verdi vokser etter hvert som spenningen mellom Russland og Vesten øker og havis trekker seg tilbake.
For 300 millioner euro kan du i dag erverve Søre Fagerfjord-området, sørvest i skjærgården: 60 km2 slette og fjell, langt fra alt, strippet for infrastruktur men dekorert med isbre og 5 km kystlinje. «Dette er det siste private landet på Svalbard og, så vidt vi vet, det siste private landet i verden lengst i nord»antar advokat Per Kyllingstad, ansvarlig for å representere selgerne. «Kineserne er naturlig nok potensielle kjøpere fordi de har vist reell interesse for Arktis og Svalbard i lang tid»sa han og forsikret at han hadde fått «spesifikke merker av interesse» kommer fra dette landet.
Siden hvitboken som den dedikerte til regionen i 2018, et tegn på betydningen den tillegger den, definerer Kina seg selv som en stat «nær Arktis» og har til hensikt å spille en økende rolle der. Svalbard er imidlertid styrt av en lovlig UFO som åpner for utenlandske ønsker. En traktat fra 1920 anerkjenner norsk suverenitet over dette territoriet, men gir også statsborgere fra avtalepartene – inkludert Kina – rett til å utnytte naturressursene der. «på like vilkår». Av denne grunn har for eksempel Russland flere veirettigheter der, hvor dets statseide selskap Trust Arktikugol har utnyttet og fortsetter å utnytte kullforekomster.
Men tidene har endret seg. Sjalu på sin suverenitet ville Norge ikke være for at domenet til Søre Fagerfjord skulle falle i hendene på et fremmed land. Desto mer Kina, ansett av norske etterretningstjenester som den viktigste utenlandske trusselen mot kongeriket etter Russland.
Les ogsåFor mange turister? Dette arktiske paradiset vedtar nye restriksjoner som vekker debatt
«Tredje verdenskrig»
Derfor varslet aktor eierne, et selskap kontrollert, ifølge lokale medier, av en naturalisert norsk russer, om å avbryte overføringsprosessen. «Landet kan ikke selges uten samtykke fra norske myndigheter»sier næringsminister Cecilie Myrseth. «Det er heller ikke mulig å starte forhandlinger om eiendommen», legger hun til. En argumentasjon basert på klausulene i et gammelt lån gitt av Staten i 1919. Per Kyllingstad forsikrer at det er en foreldelsesfrist.
Den norske stat eier 99,5 % av Svalbard og har klassifisert det meste av territoriet, inkludert Søre Fagerfjord-området, som verneområder hvor bygging og motorisert ferdsel er forbudt. Men selgerne ser det ikke på samme måte og påberoper seg 1920-traktaten. «Alle parter skal ha like rettigheter»understreker Per Kyllingstad, og argumenterer for at Norge bygde boliger, flyplass og havneanlegg i Longyearbyen, øygruppens hovedstad. «Tenk deg at Norge nå vedtar forskrifter som begrenser aktiviteter på russisk veirett»han sa, «Det ville være tredje verdenskrig.».
For Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansen forskningsinstitutt har Søre Fagerfjord-jorda økonomisk verdi «minimum» og dens mulige overføring representerer ikke «en stor trussel» for Norge. Men, sa han, «Å eie land på Svalbard kan ha strategisk verdi om 50 eller 100 år». I mellomtiden er omtalen av kinesiske interesser, ifølge ham, fremfor alt «en rød fille for å tvinge norske myndigheter til å gjøre noe».
I 2016 betalte regjeringen 33,5 millioner euro for å kjøpe, nær Longyearbyen, det nest siste fortsatt private jordstykket på Svalbard som, som allerede nevnt, vekket interesse fra kinesiske investorer. Dette hadde gitt ham kritikk fra de som mente at han hadde latt seg lure av argumenter som ingenting noen gang kunne støtte. I 2018-2019 forhandlet staten også om kjøp av Søre Fagerfjord, men forhandlingene snublet over prisen. Ifølge statsråd Cecilie Myrseth vil døren stå åpen så lenge vilkårene er oppfylt. «realistisk».
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»