Disse lekene ble hyllet som de første «grønne» lekene for deres forsiktige fokus på konstruksjon, mens vertslandets utøvere hadde støttet av nye treningssentre som Norsk Eliteidrettsinstitutt (NTG) og Norsk Eliteidrett (Olympiatoppen). ) – har gjort Norge til en stormakt i vinter-OL.
Den fornuftige bruken av strukturer som det internasjonale senteret for radio og fjernsyn (CIRTV) og Olympiaparken i Lillehammer har gjort det mulig for regionen å forvandle seg til et senter for utdanning, idrettsdyktighet og trening.
De «hvitgrønne» spillene
Juan Antonio Samaranch, daværende president i IOC, beskrev Lillehammer-lekene i 1994 som «Green White Games» på grunn av de nye miljøløsningene som ble tatt i bruk.
Områdene ble bygget med respekt for miljøet og prosjektet som helhet bidro til å øke den økologiske bevisstheten blant den norske befolkningen.
Alle anlegg ved Olympiapark Lillehammer (Birkebeineren skiskyting- og langrennstadion, Lysgårdsbakkene hoppbakke, Håkons hall, olympisk bob- og akebane), samt Gjøvik OL-hall og Maihaugen konserthus har vunnet Norges største pris. De brukte miljøsertifiseringsseglet, Miljøfyrtårnsseglet, som bekrefter at de fortsatt er i forkant av miljøarbeidet og at de opererer med hensyn til miljøet.
Vinter-OL for ungdom i Lillehammer 2016 fortsatte denne arven ved å gjenbruke ni av de ti konkurransestedene fra 1994. YOG 2016 la også vekt på bærekraft, og brukte mange av erfaringene fra 1994. «Lær og del» av YOG fokuserte om kultur, utdanning og ungdomsidrett, hjelpe regionen og norsk idrett til å dyrke en ny generasjon idrettsledere.
Inspirerer fremtidens generasjon internasjonale idrettsutøvere
Lillehammer-lekene i 1994 var en enorm suksess for Norge: landets idrettsutøvere vant 26 medaljer, og startet en periode med dominans i vintersport som varte frem til OL i PyeongChang 2018, hvor nordmenn tok rekord med 39 medaljer. En spektakulær økning i forhold til de fem medaljene – ingen av dem var gull – som ble vunnet ved lekene i 1988.
To elementer forklarer i stor grad denne endringen: For det første opprettelsen av Norsk Eliteidrettsinstitutt (NTG), Norges «gullmedaljefabrikk», og Norsk Eliteidrettssenter (Olympiatoppen), som Det var mulig takket være feiringen av olympiske vinterleker. ; og for det andre inspirasjonen som nasjonalheltene i 1994 var.
Lillehammer Olympic Legacy Sports Center (LOLSC) fortsetter dette arbeidet i dag, og deltar i opplæring av utøvere, trenere og idrettsledere på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. I 2019 deltok mer enn 400 ungdommer fra 25 land på internasjonale treningsleirer organisert på Lillehammer av LOLSC.
Fremveksten av Universitetet i Innlandet
Byggingen av det enorme internasjonale senteret for radio og fjernsyn (ICTV) ved siden av Høgskolen i Oppland i Storhove gjorde at Universitetet i Innlandet kunne utvide etter lekene.
Takket være disse splitter nye 27 000 kvadratmeterne som er tilgjengelig, gikk antallet påmeldte studenter fra 600 før lekene til nesten 6 000 i 2020.
Veksten til universitetet har også vært synonymt med nye utviklinger. Det ble tilbudt kurs i sportsledelse og audiovisuell produksjon, og i 1997 åpnet universitetet den første seksjonen dedikert til filmvitenskap i Norge. Lillehammer er i dag en blomstrende universitetsby: 20 % av de 27 000 innbyggerne er studenter.
Nettsteder fortsatt i bruk
Lillehammerlekene 1994 etterlot ingen «hvit elefant» eller noen overflødig konstruksjon. De ti tomtene som er bygget spesielt for anledningen er fortsatt i bruk. Mellom åpningsseremonien til lekene og sommeren 2018 var fasilitetene vertskap for 32 verdens- og europeiske mesterskap eller andre internasjonale turneringer, 129 verdenscuper og 161 nasjonale mesterskap.
Ni av de ti konkurransestedene fra 1994 ble gjenbrukt da den olympiske ilden kom tilbake til Lillehammer for ungdoms-OL 2016. Regionen er fortsatt et sentralt stopp på den internasjonale idrettskalenderen, og bidrar til dynamikken i den lokale idrettskulturen.
Fra hoppbaner til ishockeybaner, langrennsløyper og snøsport, Lillehammers anlegg er fortsatt i bruk og regionen er grobunn for fremtidige nasjonale og internasjonale mestere i mange idretter.
«Matfan. Ølekspert. Tv-maven. Zombie-evangelist. Profesjonell problemløser.»