Lovvalg: hvilken leder for Norge?

Lovvalg avholdes i dag, mandag 13. september. Nordmennene har en utnevnelse ved valgurnene for å velge den neste statsministeren som skal presidere over Norge i 4 år. Ifølge de siste meningsmålingene ser «rojiverde»-koalisjonen ut til å være favoritten. Hvis resultatene bekreftes, bør nåværende statsminister Erna Solberg vike for Aps Jonas Gahr Støre.

Ni politiske partier representert for parlamentsvalget

I følge den siste Kantar-målingen for TV2 vil det nåværende flertallet kun få 29 % av stemmene (Høyre 20,5 %, Folkepartiet Kristne 3,7 % og Venstre 4,8 %), mot 43,5 % av stemmene til de «røde» . grønn blokk» (Ap 22,4 %, Sosialistisk Venstre 9,9 % og Senterpartiet, med agrar tendens 11,2 %).

En kort beskrivelse av de ulike delene:

det konservative partiet

Det konservative partiet (Høyre) representert ved nåværende statsminister i Norge, Erna Solberg, håper å få en tredje periode. Det virker imidlertid lite sannsynlig at det vil lykkes. Han har fått ros for måten han har håndtert helsekrisen på. Klimabevisste velgere forstår imidlertid ikke hvordan dette partiet kunne nå reduksjonsmålene samtidig som de fortsetter å støtte olje- og gassleting.

arbeiderpartiet

arbeiderpartiet (Arbeiderpartiet), er det partiet som har ledet Norge oftest etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet ledes av Jonas Gahr Støre, tidligere utenriksminister og tidligere statsråd under Jens Stoltenberg (2005-2013). Han har fokusert kampanjen sin på kampen mot ulikhet, mot sentralisering og for en «rettferdig» klimapolitikk, til tross for at han har vært oljevennlig i årevis.

sentrumspartiet

sentrumspartiet (Senterpartiet, Sp) er i regi av Trygve Slagsvold Vedum. Røttene til hans politiske parti går tilbake til Norges Bondeparti. Dette partiet er pro olje. I en tid hvor velgerne ønsker en sterk klimatiltak, vil han neppe flytte. Det er et anti-EU-parti.

Venstre Sosialistpartiet

Venstre Sosialistpartiet (Sosialistisk Venstreparti, SV) ledes av Audun Lysbakken. Labour inviterte dem til å bli med dem i å danne en ny koalisjonsregjering, slik de gjorde mellom 2005 og 2013. Dette partiet kjemper mot sosiale forskjeller og ønsker et mer rettferdig skattesystem for å omfordele rikdommen. I motsetning til Arbeiderpartiet ber de om å stoppe all ny gassleting.

De rødes kommunistiske parti

De rødes kommunistiske parti (Rødt), under ledelse av Bjørnar Moxnes, har som mål å takle de økende ulikhetene i Norge. De ønsker å dempe oljeindustrien som en del av kampen mot klimaendringene. Rødt ønsker i likhet med SV å erstatte Norges nåværende kommersielle og politiske avtale med EU med en ren kommersiell avtale. Til tross for alt ønsker ikke dette partiet å gå inn i en regjering, men ønsker å påvirke det norske politiske landskapet.

det grønne partiet

det grønne partiet (Miljøpartiet De Grønne, MDG), stiger stadig høyere på meningsmålingene. De er leder av Oslo kommune. De Grønne er fremfor alt bekymret for klimaet og går inn for en umiddelbar stans i oljeutvinningen. De er for EU-medlemskap, som vil gi Norge større innflytelse på europeisk klimapolitikk.

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet (Fremskrittspartiet, Frp) er det mest høyreorienterte partiet på Stortinget. Den er regissert av Sylvi Listhaug. Dette partiet er den største støttespilleren for oljeindustrien i Norge. Selv om de nå erkjenner klimaendringene, foretrekker de å betale andre land for å redusere utslippene sine. Dette partiet er mest kjent for sin innvandringspolitikk. Spørsmålet har ikke blitt diskutert i dette valget fordi pandemien har stengt grensene og derfor har innvandringen falt kraftig de siste månedene.

det liberale partiet

det liberale partiet (Venstre) er regissert av Guri Melby. Det representerer en blanding av konservativ økonomisk politikk og sterke tiltak for å beskytte klimaet, miljøet og dyrelivet. Den støtter også EU-medlemskap. De er for å avslutte oljeleting og la produksjonen fortsette med elektrifisering av oljerigger for å redusere utslippene deres. De støtter skoler og universiteter, immigrasjon og integrering. De spilte en nøkkelrolle i å tillate dobbelt statsborgerskap i Norge.

Kristelig demokratiske parti

Kristelig demokratiske parti (Kristelig Folkeparti, KrF) er regissert av Kjell Ingolf Ropstad. I de siste meningsmålingene når den knapt 3 %. Det er et parti som beskrives som «gammeldags». Kristelig Folkeparti støtter en ambisiøs, men kostbar familiepolitikk (en ekstra uke med betalt permisjon for småbarnsforeldre, økonomisk støtte til nordmenn som ønsker å holde barna hjemme i stedet for å sette dem i barnehage, en utvidelse av foreldrerollen). Partiet er anti-EU.

Det norske politiske systemet i korte trekk

Det norske valgsystemet bygger på prinsippene om direkte stemmegivning og proporsjonal representasjon. Under Grunnloven av 1814 er Norge et konstitusjonelt monarki. Kongen er leder for den utøvende makt. Etter tillitserklæring i Stortinget utnevner Kongen statsminister og regjering.

Lovvalg avholdes hvert fjerde år. Stortinget består av 169 varamedlemmer. 150 seter velges ved forholdsmessig representasjon i nitten valgkretser. De resterende 19 mandatene gjør det mulig å korrigere skjevheter slik at sammensetningen av Stortinget bedre reflekterer resultatene på nasjonalt nivå. Partier med mindre enn 4 % kan ikke vinne seter.

Valglokalene er åpne hele mandag. De første valgresultatene er ventet mandag kveld. Uansett utfall på valgnatten, vil det trolig ta tid å sette sammen neste regjering…