De europeiske aksjemarkedene endte i kaos torsdag, mens Wall Street steg opp, i håp om at slutten av pengeinnstrammingen var nær.
London falt 0,89 % etter at Bank of England bestemte seg for å heve renten med 0,25 prosentpoeng til 4,25 %, det høyeste siden slutten av 2008.
Zürich-markedet falt 0,59 % etter beslutningen fra den sveitsiske nasjonalbanken, som jobbet for å sikre nødovertakelsen av Credit Suisse av rivalen UBS denne helgen, om å heve renten med 0,50 prosentpoeng.
På den annen side endte Paris (+0,11%) og Frankfurt (-0,04%) uten særlig trend.
På Wall Street, etter fallet dagen før, tok indeksene seg opp igjen, fremfor alt drevet av teknologisektoren: Nasdaq steg 1,01 %, Dow Jones 0,23 % og S&P 500 0,30 %.
Den amerikanske sentralbanken (Fed) hevet referanserenten med kun et kvart prosentpoeng onsdag i en kontekst svekket av bankkrisen.
Og fremover forventer de fleste av de 18 Fed-tjenestemennene bare en ytterligere renteøkning med kvart poeng.
«I utgangspunktet, med 25 basispunkters renteøkning, fikk investorene akkurat det de forventet,» sa Konstantin Oldenburger fra CMC Markets.
Mange markedsaktører tror også at forstyrrelsene bankene har opplevd siden Silicon Valley Bank (SVB)-kollapsen kan bidra til å oppveie behovet for ytterligere renteøkninger.
«Spenninger i banksektoren vil bidra til å bremse økonomisk aktivitet, etterspørsel og til slutt inflasjonen, så mindre Fed-handling vil være nødvendig for å stramme de finansielle forholdene tilstrekkelig,» skriver Tiffany, Wilding og Allison. Boxer, Pimco-økonomer.
«Som et resultat vil Fed sannsynligvis nærme seg slutten av den bullish syklusen,» sa de.
I Europa så investorene flere renteøkninger torsdag.
I obligasjonsmarkedet falt statsobligasjonsrentene kraftig, spesielt de med kort løpetid, som er svært følsomme for rentenivået.
Bank of England (BoE) hevet sin referanserente med 0,25 poeng, etterligner Fed og Bank of Norway, samtidig som den advarte om at «hvis «inflasjonspresset» vedvarer, vil ytterligere politikkinnstramming være nødvendig.» monetær».
Den europeiske sentralbanken besluttet i forrige uke å heve renten med 0,5 poeng, til tross for spenningene i banksektoren.
Megabanken som er født fra styrken til foreningen mellom UBS og Credit Suisse risikerer å vekke konkurranseproblemer i Sveits, erkjente også presidenten for den sveitsiske sentralbanken torsdag. Men for ham var det ingen annen løsning for å unngå en katastrofe.
Bankene stuper
Credit Suisse-aksjer tapte 3,61 % og UBS-aksjer 4,33 %. Den tyske Deutsche Bank (-3,18%), Commerzbank (-4,14%) eller det franske Societe Generale (-2,33%) og BNP Paribas (-2,18%) fulgte samme trend. Banksektoren til den bredere Stoxx Europe 600-indeksen falt 2,47 %.
Rheinmetall: en panserbane
Forsvarsgruppens pris som gikk inn i Dax40 på mandag fortsetter å stige (2,0 %, +10,1 % siden mandag). Det tyske forsvarsdepartementet kunngjorde torsdag at de ønsket å kjøpe mer enn 100 pansrede kjøretøyer av typen Boxer, produsert av Rheinmetall.
Accenture-størrelse i arbeidsstyrken
Wall Street ønsket spareplanen fra konsulentselskapet Accenture velkommen, som kunngjorde eliminering av rundt 19 000 jobber, eller 2,5 % av arbeidsstyrken, fordelt over de neste 18 månedene. Aksjen steg 7,26 prosent. Av amerikansk opprinnelse, men basert i Irland hovedsakelig av skattemessige årsaker, hadde Accenture 721 000 ansatte i 2022.
På siden av valuta og olje
Dollaren gjenvant noe terreng mot euroen ved 1,0836 dollar til euroen (+0,18 % kl. 20:45 GMT) etter å ha falt til 1,0930 dollar, det laveste nivået siden begynnelsen av februar.
Den britiske valutaen steg 0,15 % til 1,2286 dollar og 0,32 % til 88,20 pence per euro.
Oljeprisen falt med et fat North Sea Brent for levering i mai, og falt 1,01% til $75,91, mens et fat amerikansk WTI for samme utløp falt 1,32% til $69,96 dollar.
bur-pan-vmt/pta
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»