Lørdag 17. desember ble finansloven 2023 definitivt godkjent uten avstemning, etter å ha brukt en tidel på 49,3. Vi forklarer de viktige punktene i denne loven.
10 anker til 49.3 og 12 mistillitsforslag avvist
Lørdag 17. desember, etter en tiende anke til 49,3, ble finansproposisjonen 2023 endelig godkjent. 12 mistillitsforslag ble avvist. Det siste kommer fra LFI, stemt inn med bare 101 stemmer. Den måtte ha fått minst 188 stemmer for å bli akseptert.
Republikanerne og NUPES har varslet at de vil overta det konstitusjonelle rådet. Republikanerne erklærte at teksten var «falsk» og at retten til endring ikke var blitt respektert. NUPES, på sin side, fordømmer et «dårlig budsjett som ikke reagerer på verken den sosiale nødssituasjonen eller den økologiske nødsituasjonen.»
Her er høydepunktene i dette budsjettet for 2023:
- Energitariffskjold: Statsstøtte slik at inflasjonen som påvirker gass- og strømprisene ikke overstiger 15 %, samt kompensasjon på 100 euro i drivstoff til de 10 millioner mest prekære arbeiderne
- 10 000 flere tjenestemenn: inkludert 3 109 til Innenriksdepartementet, 2 313 til Justisdepartementet og 4 000 plasser for ledsagerstudenter med nedsatt funksjonsevne. 2000 lærerstillinger avvikles.
- Indeksering av inntektsskatteskalaen til inflasjon
- Eliminering av CVAE – Bidrag på bedrifters merverdi: inntektstap for staten anslått til 8 milliarder
- Restaurantbilletter, middagskuponger, måltidsbilletter: maksimalverdien går fra 11,84 euro til 13 euro
- Skattefradrag for barneomsorg : den går fra €2300 til €3500, for barn under 6 år, det vil si støtte på €1750 per forsørget barn
- Stillheten til MaPrimeRénov : 2.500 millioner euro bevilget til hjelpeapparatet for rehabilitering av private eiendommer i 2023, sammenlignet med 2.000 millioner i fjor
- CPF – Yrkesopplæringskonto : slutten av den gratis yrkesopplæringskontoen, vil det kreves et økonomisk bidrag fra de ansatte for bruken
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»