Home » mening | Mot en europeisk verdikjede?

mening | Mot en europeisk verdikjede?

by Siv Jensen

Utover symbolet er denne beslutningen en del av en europeisk tilnærming som tar sikte på å gjøre hele verdikjeden sosialt og miljømessig ansvarlig, fra produsent til sluttforbruker.

Økt våkenhetsplikt

Å holde kjeden av aktører ansvarlige i visse sektorer som anses å være utsatt når det gjelder miljøskade og respekt for menneskerettigheter er en nylig utfordring for stater og selskaper.
I løpet av de siste ti årene har internasjonale organisasjoner, offentlige myndigheter og store grupper begynt å interessere seg for behovet for å respektere visse minimumsstandarder når det gjelder arbeidsrett og bevaring av miljøet i forbindelse med deres forsyninger.

Denne internasjonale bevisstheten stammer spesielt fra ulykken som skjedde under kollapsen av en bygning i en tekstilfabrikk i Bangladesh 24. april 2013, som førte til at mer enn 1100 mennesker døde (Rana Plaza-ulykken).

Frankrike er et foregangsland på dette feltet. Loven av 27. mars 2017 utgjør dermed grunnpilaren i fransk lov om våkenhetsplikten. Ethvert selskap som ved slutten av to påfølgende regnskapsår sysselsetter minst fem tusen arbeidere i det og i dets direkte eller indirekte datterselskaper, må effektivt etablere og effektivt anvende en overvåkingsplan som vil bli offentliggjort.

Forbud mot tvangsarbeid

Flere andre europeiske land har nylig vedtatt spesifikke lovtekster. Derfor vedtok Nederland en lov 24. oktober 2019 knyttet til omsorgsplikten knyttet til barnearbeid. Norge, som er medlem av EØS, vedtok også en lov som beskytter menneskerettighetene 10. juni 2021. Denne loven forplikter fra 1. juli 2022 norske og utenlandske selskaper som samarbeider med Norge å sikre at menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold respekteres i deres virksomhet og leverandørkjeder.

Tyskland vedtok på sin side 16. juli 2021 loven om aktsomhetsplikt gjeldende fra 1. januar 2023, hvor bedrifter med mer enn 3 000 ansatte er forpliktet til å kartlegge miljørisiko og knyttet til menneskerettigheter som dekker egne aktiviteter så vel som datterselskaper, underleverandører og leverandører. Fra og med 1. januar 2024 vil terskelen senkes og kravene i leverandørkjeden due diligence-loven vil gjelde for selskaper med mer enn 1000 ansatte.

direktiv Europa

23. februar 2022 presenterte EU-kommisjonen en kommunikasjon om anstendig arbeid i verden som bekrefter EUs forpliktelse til å bekjempe barnearbeid og tvangsarbeid.

Samme dato publiserte kommisjonen også et forslag til direktiv som tar sikte på å forplikte store selskaper til å sikre at deres virksomhet respekterer menneske- og miljørettigheter. Direktivutkastet, som kan vedtas i slutten av 2023, åpner for anvendelse på store selskaper fra EU og fra tredjeland som opererer i EU med mer enn 500 ansatte og en årlig omsetning på mer enn 150 millioner euro i hele EU. verden. Denne terskelen vil senkes, to år etter ikrafttredelsen av teksten, for selskaper som sysselsetter mer enn 250 personer og når en årlig omsetning på mer enn 40 millioner euro innenfor rammen av visse høyrisikosektorer (tekstilindustri, landbruk) , mineralutvinning).

Direktivet bør gjelde for selskapenes egen virksomhet, deres datterselskaper og deres verdikjeder (forretningsrelasjoner etablert direkte og indirekte). For å overholde due diligence etter bærekraft, bør selskaper integrere due diligence i sine retningslinjer, identifisere faktiske eller potensielle negative påvirkninger på menneskerettigheter og miljøet, forhindre eller redusere potensielle påvirkninger, sette en stopper for faktiske eller redusere dem til et minimumsnivå. Etabler og vedlikehold som et minimum en klageprosedyre, overvåk effektiviteten av due diligence-tiltak og kommuniser offentlig om dette problemet.
Resolusjonen vedtatt av Europaparlamentet 9. juni 2022, som tar sikte på å forby import av produkter som er et resultat av tvangsarbeid, er også en del av denne dynamikken.

Forretningsmessig påvirkning

Selvfølgelig er utkastet til direktiv om årvåkenhetsplikt nødt til å utvikle seg, og dets bindende karakter (grenser, omfang av forpliktelser) vil absolutt bli gjennomgått før det endelig vedtas. Men dette er faktisk en grunnleggende trend. I likhet med daværende ISO 9001-standard vil aktsomhetsplikten gradvis pålegges ETIer og store europeiske selskaper, innenfor deres datterselskaper, og utvides til leverandører. Det som virker fjernt i dag vil bli standard i morgen. Av åpenbare ansvarsgrunner vil institusjonelle investorer sannsynligvis også være mer interessert i å respektere menneskerettigheter og ta vare på miljøet enn selskapene de har en eierandel i.

I nær fremtid vil bedrifter måtte strukturere seg internt, utarbeide rapporter, samle inn spesifikk informasjon og spesielt lære opp innkjøpsansatte i disse nye temaene.

Samtidig som modellen for liberale demokratier er parfois remis in cause aux frontières de l’Europe, deltar også l’évolution de la législation en matière de respect des droits de l’Homme au sein des entreprises i byggingen av l» Den Europeiske Union. Import av kvalitetsvarer som oppfyller visse minimumsproduksjonsstandarder er absolutt en del av de felles verdiene som europeiske borgere sannsynligvis vil dele. Å sikre overholdelse av disse standardene vil også være et konkurransefortrinn for selskaper innenfor det europeiske markedet.

You may also like