Home » Mer enn 71 millioner internt fordrevne mennesker i verden, 2022 er rekord

Mer enn 71 millioner internt fordrevne mennesker i verden, 2022 er rekord

by Siv Jensen

ANKARA: Hvis den kommer til makten, lover den tyrkiske opposisjonen ledet av Kemal Kiliçdaroglu søndag å vende tilbake til fredelig diplomati med Europa og dets vestlige allierte og å gjenoppta kontakten med nabolandet Syria.

En regional makt med 85 millioner innbyggere, medlem av Atlanterhavsalliansen som vokter den østlige flanken, strategisk plassert på grensene til Europa, Midtøsten og Asia, har Tyrkia gradvis løsrevet seg fra sine forankringer i vest under presidentskapet til Recep Tayyip Erdoğan.

– De fleste av problemene våre med EU stammer fra mangelen på demokrati i Tyrkia, sa Ahmet Ünal Çeviköz, spesialrådgiver for opposisjonskandidaten Kemal Kiliçdaroglu, Erdogans hovedmotstander i presidentvalget 14. mai, til AFP.

Kandidaten kunngjorde som en prioritet for sitt parti, CHP (sosialdemokrat, grunnlagt av Mustafa Kemal Atatürk), og koalisjonen som støtter ham, reaktiveringen av Tyrkias tiltredelsesprosess til EU.

Denne prosessen, de facto frosset i nesten femten år på grunn av motviljen fra visse europeiske stater, inkludert Frankrike, «vil støtte demokratiseringen av Tyrkia», hevder Mr. Çeviköz.

På samme måte ønsker tjenestemannen å opprettholde avtalen som ble oppnådd med EU i 2016, der Tyrkia beholder innvandrere, hovedsakelig syrere, på sin jord for seks milliarder euro: men det er nødvendig å «revitalisere og til og med revidere avtalen for å forbedre dens effektivitet» . , dommer herr Çeviköz.

Syrernes retur

– Problemet bekymrer både Europa og Tyrkia, som er et reisemål og transittland for innvandrere. Men EU har ingen migrasjonspolitikk, beklager han.

«Det viktigste er at det utvikler en migrasjonspolitikk som harmoniserer de nasjonale strategiene til medlemslandene,» insisterer han.

Tyrkia er vert for rundt 5 millioner flyktninger, inkludert minst 3,7 millioner syrere, som CHP lover å returnere innen to år, «frivillig og med verdighet».

Generelt har opposisjonen til hensikt å snu siden om et transaksjonsdiplomati, laget av løfter og hakeskudd.

På denne måten har den til hensikt å spille sin rolle fullt ut innenfor NATO som Tyrkia har tilhørt «i 70 år», minnes rådgiveren.

«Det tyrkiske forsvaret er sterkt styrket av medlemskapet i NATO (…) som vi legger stor vekt på, spesielt etter Russlands militære aggresjon i Ukraina», understreker Çeviköz, og fordømmer for øvrig anskaffelsen av det russiske S-400 missilforsvaret. system som «en feil» av Mr. Erdogan.

«Det kostet oss dyrt å ekskludere oss selv fra F-35 (amerikansk jagerfly)-programmet», som Tyrkia håper å gjeninnføre.

«ekte partner»

Når det gjelder Sveriges inntreden i NATO, blokkert av president Erdogan i ett år, erkjenner Çeviköz Stockholms «innsats» for å svare på Ankaras «bekymringer», som anklager Sverige for å huse «kurdiske terrorister».

Endringen i grunnloven og antiterrorloven som kommer til parlamentet 1. juni «vil lette deres tilgang til Alliansen».

Men samtidig tar han til orde for å opprettholde «en balanse mellom våre NATO-allierte og vår viktige nabo, Russland», som grenser til Tyrkia ved Svartehavet.

«Tiden for fred vil komme, og det vil være nødvendig å gjenoppta fredelig og konstruktivt engasjement med Russland for fremtidens sikkerhet i Europa,» ber han, og understreker dermed å dele «oppfatningen til president (franske Emmanuel) Macron.»

Til slutt skisserte Mr. Çeviköz den andre prioriteringen til et nytt team: å gjenoppta dialogen med Syria så snart som mulig.

Forbindelsene mellom Ankara og Damaskus har blitt brutt siden starten av krigen i 2011, og til tross for nylige forsøk fra Moskva for å bringe dem nærmere, har president Bashar al-Assad, som nylig sluttet seg til Den arabiske liga, satt en betingelse for tilbaketrekking av den tyrkiske hæren fra stillingene den inntar i det nordøstlige Syria «for å beskytte sin grense».

«Vi ønsker å gjenoppta en ubetinget dialog,» insisterer Çeviköz, hvis parti alltid har opprettholdt kontakt med Assad-administrasjonen.

For ham vil den lovede returen «til rettsstaten, til maktfordeling, umiddelbart endre oppfatningen og bildet av Tyrkia, som igjen vil bli en sann partner».

You may also like