Rani Mukerjis siste film Ms Chatterjee v. Norge Traileren ble sluppet for noen dager siden, og den har tiltrukket seg publikums interesse siden den gang. Utgitt på kino 17. mars, Ms Chatterjee v. Norge forteller den sanne historien om et par hvis verden blir snudd på hodet etter at barna deres ble tatt fra dem i et fremmed land. Rani Mukerji får frem en empatisk karakter som Mrs. Chatterjee og berører barnepass, hvordan ulike kulturer førte til denne alarmerende hendelsen og spesifikt i denne filmen.
Denne sanne historien er ulik noen annen. Ms Chatterjee v. Norge forteller om motstandskraften til en mor som kjempet med nebb og klør med myndighetene for å beskytte og gjenforene barna sine.
Ms Chatterjee v. Norge: True Story: Alt om Rani Mukerjis siste film
Mrs. Chatterjee (Rani Mukerji) er en karakter inspirert av en ekte kvinne ved navn Sagarika Bhattacharya. Filmen er basert på Sagarikas selvbiografi, «En mors reise» som ble utgitt i 2022.
Sagarika flyttet til Norge sammen med ektemannen Anurup Bhattacharya i 2007 fordi sistnevnte fikk arbeid der som geofysiker. Sagarika ønsket deretter to barn velkommen med Anurup Bhattacharya: en sønn, Abhigyaan, og en datter, Aishwarya. Det var etter fødselen av de to barna at tragedien rammet Bhattacharya-familien.
I 2011 trakk det norske barnevernet ut parets barn med henvisning til «foreldrenes inkompetanse». Norsk barnevern overvåket tilsynelatende paret nøye etter fødselen til Bhattacharyas barn. Ifølge organisasjonen drev paret med ting som utgjorde barnemishandling. De kom da med så sterke anklager om at Sagarika var psykisk syk og derfor ikke var i stand til å ta vare på barna sine.
Hva fikk deg til å tro dette? Vel, paret, som alle indiske foreldre, sov i samme seng som barna sine, matet dem for hånd og deltok i praksiser unike for hinduistiske tradisjoner og ritualer. Siden denne praksisen var fremmed for norsk kultur, tok barnevernet omsorgen for barna.
Det er klart at Norge har spesielt strenge lover når det gjelder barn og deres oppvekst. Disse lovene er universelle og håndheves uavhengig av kulturelle forskjeller.
Hva skjedde etterpå?
Mens norske myndigheter anså Sagarika som uegnet som mor, lot hun ingen stein stå uvendt i kampen mot byrået og staten for å finne barna hennes. Det som i utgangspunktet var en «familieaffære» ble en «feltaffære» så snart nyheten sprakk. Flere personer har kritisert det norske barnevernet og noen har til og med kalt organisasjonens virksomhet «statlig kidnapping».
Raskt ble saken svært publisert og den indiske regjeringen måtte gripe inn. Etter mye forhandlinger ble det bestemt at barnas farbror skulle ha omsorgen for dem. Denne nyheten ble godt mottatt, men da disse hendelsene utspant seg, hadde Sagarika og mannen hennes flyttet. Derfor appellerte Sagarika til indiske myndigheter om å få eneansvaret for barna hennes. Det var ikke lett, men Sagarika holdt på, og vant til slutt foreldreretten til barna sine i 2013.
Mens Sagarikas utrettelige anstrengelser for å finne barna sine til slutt ga resultater, kaster de lys over kulturens storsinnede rolle.
Helter og fremhevede bilder – IMDb
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»