SNART:
Forebygging er viktig for å forhindre mobbing, ikke for å slukke brann når en ulykke allerede har skjedd. For tiden opererer de ansvarlige departementene hovedsakelig i brannslokkingsregimet. For eksempel er det Sosialdepartementet som har ansvaret for Statens tilsyn for beskyttelse av barns rettigheter og dets barnetelefon (116111). De blir så kontaktet når overtredelsen allerede har funnet sted.
Mobings. Overlevelsesskole
Dokumentarfilm «Mobings. Overlevelsesskole«Laget av LTV News Service-teamet – manusforfatter Danuta Juste, regissør Uģis Kronbergs og kameramenn Lauris Dundurs, Uvis Burjāns og Normunds Pavlovskis.
Samtidig med premieren på filmen ble det publisert en tematisk historie på LSM.lv-portalen, men i pressemeldingene opprettet 26. april er en integrert del om ulike typer mobbing og praktisk informasjon til foreldre, lærere og unge tilgjengelig .
Helsedepartementet fører tilsyn med ungdomsressurssenteret, der tenåringer eller foreldrene deres som allerede har problemer søker hjelp.
Kunnskapsdepartementet har ansvaret for Pumpurs-prosjektet, som har som mål å redusere tidlig skolefrafall. Departementet har også andre verktøy til rådighet som indirekte kan hjelpe barn, unge og unge til å unngå de psykiske problemene som mobbing ofte medfører.
En av grunnpilarene i reformen av skolenettverket er fortsatt antall elever i videregående opplæring. Fra og med neste skoleår skal minst 120 elever gå på videregående skole i de ti største byene. Minste antall elever i administrasjonssentrene vil være 90, utover fylkessentrene vil det være nok 40 videregående elever. Men sju skoler på grensen vil bli underlagt spesielle regler: Det blir nok 25 videregående elever.
Videre håper departementet med denne reformen å innføre en åremålskontrakt for skolestyrere. Dette vil kunne bidra til å løse en situasjon der lærere ikke får nødvendig støtte fra skoleledelsen. Til slutt, med reformen, vil karakterer settes i latviske skoler for første gang, ikke bare på grunnlag av suksess, men også på grunnlag av sikkerhet og psykologisk velvære til elevene.
Mobbeopplevelse i små og store skoler
På grunn av konstant misbruk, droppet Dace ut av skolen i syvende klasse. Han gikk på Irlava High School, som på den tiden samlet elever fra nærliggende og lengre unna. Den nåværende rektor ved skolen, Aiva Platace, innrømmet at det var vanskelig å holde styr på alt. Skolen er nå omgjort til en barneskole med ikke mer enn 14 barn i hver klasse. Det får alle til å føle seg nesten som familie.
Dace fikk senere grunnskoleutdanningen ved korrespondanse, men husker det han opplevde på videregående som et mareritt. Se dokumentaren for mer informasjon. Mobings. Overlevelsesskole» og les LSM.lv i historien. Aiga, som led av nettmobbing på videregående, deler også sine erfaringer i denne historien.
Han begynte studiene ved Jurmala barneskole «Taurenītis», hvor han følte seg som en trygg boble. Lærere, elever og deres foreldre kjente hverandre, kommunikasjonen var tett, og overgrepene ble rettet opp før de skjedde. Familien ble enige om at Aiga skulle få videreutdanning ved en av de mest prestisjefylte skolene i sentrum av Riga. Der begynte utbruddet og ekskluderingen av flokken med ledsagere.
«Jeg har akkurat begynt på skolen fordi jeg ikke ville gå der lenger. Jeg likte ikke det som skjedde der.
Om morgenen ser jeg for meg at jeg går på skolen fordi foreldrene mine tok meg. Jeg gikk til døren, gikk inn, snudde meg og gikk ut, sa Aiga.
Dette fortsatte i to måneder, i løpet av denne tiden ringte ingen av skolemedlemmene til Aigas foreldre. De nevner at skolen var for stor og ingen skjønte hva som skjedde med jenta på det tidspunktet. Senere, da foreldrene fikk vite at datteren ble overført, ikke gikk på skolen og ikke var særlig vellykket nå, ble beslutningen tatt om å returnere til Jurmala og fortsette studiene i gymsalen i denne kommunen.
«Jeg ble så hjertelig velkommen der, jeg fant meg raskt venner og fikk følelsen av en trygg boble igjen. For meg virker det som det er dette vi må gå til på alle skoler. Det skal forstås at dette ikke bare er et sted hvor vi tar barn. og vi lar dem lære matematikk. Men det er virkelig et sted hvor de lærer hele livet», er Aiga overbevist.
Psykoterapeut: Reformen av skolenettverket tenker ikke barnevern
Barne- og ungdomspsykoterapeut Nils Konstantinov var helt enig i Aigas oppfatning. Han bemerket at Latvia endelig begynner å snakke høyt om det, og til og med for eksempel innføring av kompetansebaserte læreplaner eller reformen av skolenettverket kan tjene som et verktøy for å sikre elevenes mentale helse. . Men etter hans mening er alt annet enn barns velferd forstått.
«Vi vet at en av tingene som regulerer psyko-emosjonell helse veldig bra, er lengden på timene, frekvensen på timene og at det er nok pauser.
Noe av det viktigste er å ha nok kontakt med en av de voksne, det vil si å danne et emosjonelt viktig forhold mellom lærere og elever.
Men ingenting i dette nye showet tyder egentlig på at dette er retningen å gå. For eksempel er det viktig å ha store skoler, for da vil vi kunne gi ungdom mer kunnskap, det vil være bedre lærere, men store skoler betyr ikke noe godt for psyko-emosjonell helse”, understreket Konstantinov.
Ministeren håper at tilbudet av skolenettet indirekte vil redusere mobiliteten
Kunnskapsminister Ilga Šuplinska benektet ikke at reformen av skolenettverket har andre mål. Samtidig bemerket han at eksperter er uenige om hvilke skoler som er mest utsatt for gruppevold.
«Dette er ikke et mål for skolenettverk og har ikke blitt tydelig evaluert. Når PISA-resultatene (en studie som fant at 35 % av elevene i Latvia led av mobbing i 2018, som er den høyeste andelen i Europa – red.), Jeg ba om mer informasjon, fordi det er en stereotypi om at mobbing er mer uttalt på en stor byskole.Fordi en liten bygdeskole har en personlig tilnærming, kjenner alle hverandre.
Og forskerne sier til meg: «Nei! – Mobbingen er mer uttalt på små skoler og ikke i store byer, sa ministeren.
Šuplinska sa at i byer er foreldre mer utdannet og involvert i det som skjer på skolen, mens lærere er mer målbevisste. Derfor, selv om dette ikke var målet, uttrykte Šuplinska i en samtale med latvisk fjernsyn håp om at skolenettverket kunne redusere spredningen av mobbing i skolene.
Les mer om mobbing på Lsm.lv i smak:
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»