NATO lovet denne onsdagen å støtte Ukraina så lenge det er nødvendig i møte med Russlands «grusomhet», under et toppmøte som bekreftet den fremtidige utvidelsen av Alliansen til Sverige og Finland, ansett som «aggressiv» og «destabiliserende» av Moskva.
«Ukraina kan stole på oss så lenge det er nødvendig», sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, med henvisning til en «moralsk og politisk forpliktelse» for Atlanterhavsalliansen, som møtes til torsdag i Madrid.
I en felles uttalelse spesifiserte NATOs medlemsland, som allerede har levert milliarder av dollar i våpen til Kiev, at de ble enige om en ny bistandsplan som innebærer «levering av ikke-dødelig militært utstyr» og styrking av ukrainsk forsvar mot cyberangrep.
«Russlands forferdelige grusomhet forårsaker enorm menneskelig lidelse og massiv fordrivelse,» skrev de og sa at Moskva bar «fullt ansvar for denne humanitære katastrofen.»
Kunngjøringer ønsket velkommen av lederen for ukrainsk diplomati, Dmytro Kouleba, som ønsket velkommen denne «sterke posisjonen» og «klare» på Russland.
Den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelensky, ble invitert til å tale noen timer tidligere før lederne av Alliansen via videokonferanse, og hadde bedt om større militær og økonomisk støtte, som ifølge ham er avgjørende for å motstå det «russiske artilleriet».
– «Vesentlig trussel» –
NATO-toppmøtet tillot medlemslandene i Alliansen å vedta et nytt strategisk veikart som beskriver Russland som «den mest betydningsfulle og direkte trusselen mot sikkerheten til de allierte».
«Vi kan ikke utelukke muligheten for et angrep på de alliertes suverenitet eller territorielle integritet», heter det i dette dokumentet, som ikke har vært gjennomgått siden 2010.
Dette nye veikartet retter seg også mot Kina for første gang, som ifølge NATO representerer en «utfordring» for landets «sikkerhet».
For å vise frem sin enhet, har NATO-landene bekreftet en forsterkning av deres militære tilstedeværelse på den østlige flanken av Alliansen, noe som vil øke antallet av deres «høyberedskapsstyrker» til mer enn 300 000 soldater.
– Dette er den viktigste omorganiseringen av vårt kollektive forsvar siden den kalde krigen, understreket Jens Stoltenberg.
«Vi er der» og «vi viser at NATO er mer nødvendig enn noen gang», insisterte USAs president, Joe Biden, som på sin side kunngjorde en forsterkning av USAs militære tilstedeværelse i hele Europa og spesielt i de baltiske landene.
– Opphevelse av det tyrkiske vetoet –
Toppmøtet i Madrid gjorde det også mulig å offisielt starte tiltredelsesprosessen for Sverige og Finland, som bestemte seg for å slutte seg til NATO som reaksjon på den russiske offensiven i Ukraina, og bryte med en lang tradisjon for alliansefrihet.
Dette medlemskapet har så langt vært blokkert av Tyrkia, som har anklaget spesielt Stockholm og Helsingfors for å huse militante fra den kurdiske organisasjonen PKK, som Ankara anser som «terroristisk».
Men etter lange forhandlinger ga Ankara tirsdag kveld enighet om inntreden i NATO av disse to nordiske landene, etter å ha anslått den tyrkiske presidenten, Recep Tayyip Erdogan, som hadde fått sitt «fulle samarbeid» i sin kamp mot PKK.
Denne kommende utvidelsen av NATO til de to nordiske landene har gjort Moskva sint.
Det er «en dypt destabiliserende faktor for internasjonale anliggender», sa viseutenriksminister Sergei Ryabkov, som fordømte et «aggressivt» trekk mot Russland.
I en pressemelding truet russisk diplomati også Norge med gjengjeldelse, og anklaget dette NATO-medlemslandet for å blokkere transitt av varer til russere bosatt i en norsk arktisk øygruppe, Svalbard.
– Putin «gjorde en feil» –
Vladimir Putin «forventet mindre fra NATO på sin vestfront», men «han tok helt feil»: «han mottar mer fra NATO,» lanserte den britiske statsministeren Boris Johnson etter avtalen som ble oppnådd i Madrid.
Men på bakken fortsatte Ukraina å betale en høy pris for krigen, med nye dødelige angrep mot sivile, spesielt i Mikolaiv (sør), der fem mennesker ble drept i et angrep på en boligbygning, ifølge regionale myndigheter.
Bombingen kom to dager etter at et angrep revet gjennom et overfylt kjøpesenter i Kremenchuk, 330 kilometer sørøst for Kiev, og etterlot minst 18 døde og rundt 40 savnet, ifølge den ukrainske regjeringen.
I tillegg kunngjorde ukrainske myndigheter at de hadde gjenvunnet 144 soldater, inkludert 95 «Azovstal-forsvarere» i Mariupol som en del av den «største utvekslingen (av fanger med Moskva) siden begynnelsen av den russiske invasjonen».
Den britiske forsvarsministeren Ben Wallace sa onsdag at Russland hadde «mislyktes i alle sine hovedmål» på militært nivå. Krigen har en «enorm kostnad» for Moskva, sa han i et intervju med LBC radio, og estimerte til «25 000» antallet russiske soldater drept siden starten av konflikten.
En rapport tilskrevet av Boris Johnson til den «mannlige toksisiteten» til Vladimir Putin. «Hvis Putin var en kvinne, … tror jeg virkelig ikke han ville ha begynt på denne vanvittige sexistiske krigen,» sa den britiske statsministeren til den tyske TV-kanalen ZDF.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»