YEVLAKH: Russland kunngjorde torsdag at de hadde registrert fem brudd på våpenhvilen i Nagorno-Karabakh, dagen etter at den ble etablert som en del av kapitulasjonen av armenske separatister til en lynoffensiv fra Aserbajdsjan, ettersom partene sier de er klare til å fortsette samtaler startet i løpet av dagen.
«Siden inngåelsen av avtalen om å stanse fiendtlighetene har fem brudd på våpenhvilen blitt registrert i Chucha (to) og Mardakert (tre) distrikter,» rapporterte det russiske forsvarsdepartementet i en uttalelse.
Da samtalene startet i Yevlakh, hørte en AFP-korrespondent på stedet skudd, hvis opprinnelse var ukjent, i Stepanakert.
Til tross for «isolerte brudd» er imidlertid våpenhvilen som trådte i kraft onsdag «generelt respektert», sa Nikol Pashinian.
Aroutioun Gasparian, en forretningsmann fra Stepanakert, snakket om en skuddveksling i utkanten av byen.
Aserbajdsjan og de armenske separatistene i Nagorno-Karabakh er imidlertid villige til å fortsette samtalene som startet samme dag om reintegrering av dette løsrivelsesområdet hvor den aserbajdsjanske hæren nettopp har vunnet en lynseier.
Til Bakou kunngjorde presidentskapet, som kvalifiserte seg som «konstruktivt» de to diskusjonene som er hovedpersonene i Yevlakh, en by 295 km vest for hovedstaden, at et nytt møte aurait lieu «så raskt som mulig.»
«Partene insisterte på behovet for å diskutere alle eksisterende problemer i et fredelig miljø og uttrykte sin vilje til å fortsette møtene», kommenterte separatistene i en pressemelding.
Seks menn satt rundt et bord. Blant dem var en representant for Nagorno Karabakh, David Melkoumian.
Dagen før forsikret Hikmet Hajiev, rådgiver for den aserbajdsjanske presidenten, Ilham Aliev, at Aserbajdsjan hadde «målet om fredelig reintegrering av armenerne i Karabakh», som er flertallet der.
skammens dag
Den armenske statsministeren Nikol Pashinian anklaget torsdag Russland, hvis kontingent har vært utplassert i Nagorno-Karabakh siden den siste krigen i 2020, for å ha mislyktes i sitt fredsbevarende oppdrag i løsrivelsesterritoriet.
«Jeg tror ikke vi skal lukke øynene for feilen til den (fredsbevarende) kontingenten i Nagorno-Karabakh,» sa Nikol Pashinian i en TV-tale.
På sin side rapporterte Aserbajdsjan for første gang samme dag antall drepte russiske fredsbevarende styrker – totalt seks – under to separate hendelser under Baku-offensiven i Nagorno-Karabakh.
President Aliyev presenterte torsdag «sine unnskyldninger» til Putin for soldatene som ble drept under offensiven.
På det sentrale torget i Jerevan, hovedstaden i Armenia, samlet tusenvis av demonstranter seg foran statsministerens kontor og fordømte risikoen for «folkemord» i Karabakh.
«Vi må redde barna i Karabakh fra folkemord!» sto det på et banner blant de mange armenske flaggene som ble viftet av demonstranter.
«Jeg vet ikke hvor familiemedlemmene mine er. Er de i live? Vi står overfor folkemord,» sa Anush Hyusnunts, en 48 år gammel sykepleier fra Karabakh.
Separatistenes kapitulasjon økte presset på den armenske statsministeren, anklaget for ikke å ha hjulpet dem.
Torsdag oppfordret regjeringssjefen armenere til å ta «veien» til fred, selv om «det ikke er lett».
Nikol Pashinian «førte landet til katastrofe», sa Galia Karamyan, en 56 år gammel økonom, til AFP.
«Dette er vår skammedag. Nikol stjal hjemlandet vårt fra oss,» la Arkady Balayan, en 32 år gammel farmasøyt til.
Gatene i Stepanakert, hovedstaden i Nagorno Karabakh, er «fulle av fordrevne, sultne og redde mennesker», sa Gegham Stepanian, leder av separatistrettighetsmyndigheten, torsdag.
«Folk er desperate etter hverandre», fortsatte han på X, tidligere Twitter.
Under en telefonsamtale med sin aserbajdsjanske motpart krevde Russlands president Vladimir Putin at «rettighetene og sikkerheten» til armenerne i Nagorno-Karabakh ble garantert.
Aserbajdsjanernes militære suksess vekker frykt for en massiv avgang av de 120 000 innbyggerne i denne enklaven.
Armenia har lovet at det ikke planlegges masseevakuering.
Imidlertid er den villig til å være vertskap for «40 000 familier» av flyktninger, sa Nikol Pashinian torsdag, selv om det ikke er noen «direkte trussel» mot lokalbefolkningen.
I Genève hadde Armenia, som kalte den aserbajdsjanske operasjonen en «forbrytelse mot menneskeheten», tidligere fordømt «etnisk rensing» overfor FNs menneskerettighetsråd.
Mer enn 10.000 mennesker, inkludert kvinner, barn og eldre, har blitt evakuert fra Nagorno-Karabakh, sa en separatisttjenestemann sent onsdag.
Omtrent halvparten av dem ble betjent av russiske fredsbevarende styrker, utplassert i denne regionen siden slutten av den siste krigen høsten 2020.
FNs sikkerhetsråd
Ifølge den siste rapporten fra de armenske separatistene etterlot den aserbajdsjanske offensiven, som ble avsluttet onsdag ved middagstid innen 24 timer, minst 200 døde og 400 sårede.
Hjørnet av ildkraften til aserbajdsjanske enheter og Armenias beslutning om ikke å komme dem til unnsetning, ble separatistene enige om å overlevere alle våpnene sine og delta i samtaler.
Samtidig er det berammet et hastemøte i FNs sikkerhetsråd på ettermiddagen.
I frykt for at gjenopptakelsen av fiendtlighetene vil destabilisere hele Kaukasus, ba Vesten og Russland, som er en «intern sak» i Aserbajdsjan, tirsdag for en umiddelbar slutt på kampene.
Aserbajdsjanske myndigheter startet sin «antiterrorist»-operasjon den dagen etter at seks mennesker døde i eksplosjonen av miner plantet, hevdet de, av armenske «sabotører».
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»